Logg på for å laste ned PDF
Del I: Skattemessig hjemsted for selskaper:

Nytt hjemmehørendebegrep for selskaper

Vi vil i denne artikkelen analysere den nye definisjonen av hjemmehørendebegrepet for selskaper, som reelt sett består av tre regler som vi vil omtale som stiftelsesregelen, ledelsesregelen og skatteavtaleregelen. Analysen baseres primært på den foreslåtte ordlyden og uttalelser i forarbeidene.

Advokat

Andreas Bullen

(Phd) Wiersholm

Advokat og statsautorisert revisor

Henrik Brødholt

Wiersholm

Dette handler artikkelen om

I denne del I av artikkelen vil vi omtale stiftelsesregelen og skatteavtaleunntaket. Stiftelsesregelen innebærer at selskaper stiftet i Norge anses hjemmehørende her, uavhengig av hvilken tilknytning selskapet for øvrig har til Norge. Skatteavtaleunntaket innebærer at selv om selskapet anses hjemmehørende i Norge iht. stiftelsesregelen eller ledelsesregelen, så skal det likevel ikke anses som hjemmehørende i Norge dersom det anses hjemmehørende i en annen stat etter en av Norges skatteavtaler. Skatteavtaleunntaket har særlig betydning for selskaper som er hjemmehørende i Norge basert på stiftelsesregelen, men som for øvrig har begrenset tilknytning til Norge. Vi vil både redegjøre for formålet med og innholdet i hver av reglene, samt ta opp særlige tolkingsspørsmål knyttet til hver av reglene. Stiftelsesregelen har reelt sett ulikt innhold for aksjeselskaper mv. stiftet iht. norsk internrett og SE-selskaper, og vi vil derfor redegjøre for regelens anvendelse på disse selskapsformene hver for seg.

I del II vil vi omtale ledelsesregelen, som innebærer at selskaper stiftet i utlandet anses som hjemmehørende i Norge dersom selskapets reelle ledelse utøves her. Vi vil redegjøre for ledelsesregelens formål og innhold. Vi vil således redegjøre for de ledelsesfunksjonene som skal tillegges størst vekt etter regelen (styrenivå og daglig ledelse), men vil også ta for oss øvrige omstendigheter som skal vektlegges. Vi vil dessuten redegjøre for regelens anvendelse på fire praktiske typetilfeller, dvs. ledelse i utlandet, ledelse i Norge, delt ledelse og fragmentert ledelse.

Ordlyden og forarbeidene løser (naturlig nok) ikke alle tolkingsspørsmål. Slike uløste tolkingsspørsmål vil vi ikke få sikre svar på før det foreligger rettspraksis, ligningspraksis eller administrative uttalelser som tar stilling til tolkingsspørsmålene. Vi vil i denne artikkelen likevel forsøke å angi nærliggende løsninger på slike tolkingsspørsmål.