Riktig – deretter feil

I NS 86/2017* På lovdata.no er den publisert under henvisningen SKNS1-2017-86. hadde den skattepliktige levert selvangivelse med vedlegg to ganger for samme inntektsår. Ved levering av den første selvangivelsen ga den skattepliktige riktige og fullstendige opplysninger. Kort tid etter leverte han feilaktig inn en ny selvangivelse med ufullstendige opplysninger vedrørende sin næringsinntekt. Systemet i Altinn innebærer at det er den siste innleveringen som danner grunnlaget for skattefastsettingen. Ettersom den endelige selvangivelsen ikke inneholdt næringsinntekt var selvangivelsen feil og det ble objektivt sett gitt uriktige opplysninger.

Aktsomt og lojalt

Det følger av skatteforvaltningsloven § 8–1 at den skattepliktige skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten blir klarlagt og oppfylt i rett tid. Lojalitetsplikten har blitt drøftet i flere avgjørelser, for eksempel disse to:

I NS 141/2017* Lovdata.no: SKNS1-2017-141. hadde den skattepliktige krevd fradrag for kostnader som helt klart ikke var fradragsberettigede. Dette gjaldt private kostnader for vinterklær, sommerklær, forsikring og veiavgift.

Nemnda mente i likhet med skattekontoret at den skattepliktige hadde spekulert i oppføring av urettmessige fradrag. Dette var klart illojale tilpasninger, og innebar brudd på opplysningsplikten selv om den skattepliktige hadde oppgitt alle opplysninger som var nødvendige for å vurdere fradragsretten.

Tilleggsopplysninger

Foruten at den skattepliktige skal fylle ut aktuelle poster i oppgavene på en riktig måte, skal det også gis «... andre opplysninger som har betydning for fastsettingen».^{* Skatteforvaltningsloven § 8-3. Se også dommen i Rt-1997-1430 (Elf). Det fremgår av dommen at i de tilfellene den skattemessige disposisjonen er tvilsom eller det er tale om opplysninger som er av vesentlig betydning, vil den skattepliktige ha en særlig plikt til å opplyse om forholdet.}

Skattemessige fordeler

Det er som regel ikke problematisk å slå fast at opplysningssvikten kan eller vil kunne medføre en skattemessig fordel. I saker med underskudd har spørsmålet imidlertid blitt satt på ­spissen.

Selskapet anførte i NS 103/2017* SKNS1-2017-103. at det ikke ville komme i skatteposisjon dersom tapsfradraget ble tilbakeført, og at det derfor ikke ville være grunnlag for å ilegge tilleggsskatt. Skatte­klagenemnda påpekte at tapsvilkåret var oppfylt da selskapet hadde krevd underskudd til fremføring.^{* Det ble vist til Skatteforvaltningshåndboken 1. utgave 2017 s 482 (Lignings-ABC 2014 side 1261).}

I NS 30/2018* SKNS1-2018-30. hadde selskapets revisor ikke tilbakeført regnskapsmessig nedskrivning av aksjer i næringsoppgave 2, slik at det ble krevd fremførbart underskudd med tilsvarende beløp. Spørsmålet var om de uriktige opplysningene om fremførbart underskudd kunne føre til «skattemessige fordeler» for selskapet.

Selskapet anførte at det ikke var i en skatteposisjon til, eller hadde noen intensjon om å utnytte underskuddet.^{* Selskapet viste til Lignings-ABC 2015/16 punkt 3.9.1, side 1275.}

At selskapet ikke var i en skatteposisjon til å utnytte underskuddet i inntektsåret var etter Skatteklagenemndas oppfatning ikke avgjørende. Opplysningssvikten medførte at selskapet fikk et økt fremførbart underskudd, slik at skatten kunne bli redusert i et senere inntektsår. Skatteklagenemnda mente at så lenge selskapet hadde oppført underskudd til fremføring, var det rent faktisk krevd underskudd fremført til senere år.

For øvrig bemerket Skatteklagenemnda at selv om skatten først ble redusert et senere år, skulle tilleggsskatten likevel effektueres umiddelbart.