Kan arbeidsgiver forby de ansatte å motta tips?

Det finnes enkelte lovbestemmelser som forbyr ansatte i bestemte stillinger å motta visse type gaver, se eksempelvis statsansatteloven § 39 og helsepersonelloven § 9. En rekke bedrifter har slike forbud i sine interne retningslinjer. I teorien er det anført at det som utgangspunkt må gjelde et generelt gaveforbud i arbeidsforhold ut ifra alminnelige arbeidsrettslige prinsipper (lojalitetskravet).^{* Se eksempelvis Hennings Jakhelln, Arbeidsrettslige studier II, på s. 1141.}

Kan arbeidsgiver forby kontanttips?

En kunde kan betale tips kontant eller med kort. Ifølge skatteetaten går utviklingen i retning av stadig mindre kontantbetaling.

Når tips har blitt betalt elektronisk fra kunden til restauranten, har det vært vanlig at de ansatte tar fra kontantkassen for å dekke tips til utdeling. Det har ikke vært vanlig at tipspengene utbetales elektronisk (direkte på konto) fra arbeidsgiver til arbeidstaker.

De foreslåtte reglene forutsetter at arbeidsgiver til enhver tid må holde oversikt over hvor mye tips som innbetales fra kunden til de ansatte. Det må antas at arbeidsbyrden i forbindelse med dette vil være vesentlig større ved kontanttips enn ved tips betalt med kort. Etter innføringen av regelverket, kan det følgelig være slik at bedriftene ønsker å forby kontanttips.

Etter vårt syn må utgangspunktet være at de ansatte kan forbys å ta imot kontanttips. Det kan i det vesentlige vises til det som fremgår over om styringsretten; når arbeidsgiver i utgangspunktet kan forby gaver, vil de også kunne regulere mottaksformen. Dette mener vi også må gjelde selv om det skulle legges til grunn at «spesielle» forhold i restaurantbransjen skulle tilsi at tips ikke i sin helhet kan forbys.

De vurderingene som er gjort over, innebærer at det også må være utgangspunktet at det inngår i arbeidsgivers styringsrett å bestemme hvilken type kortautomat som skal benyttes i bedriften, herunder om det skal benyttes en egen linje for totalbeløp.

Arbeidsgivers plikt til å holde oversikt over all tips

Fra 2019 er de bokføringspliktige forpliktet til å holde oversikt over all tips som mottas fra kundene, både den som er betalt med kontanter eller kort. Arbeidsgiver må også holde oversikt over pengestrømmen for tips innad i virksomheten. Arbeidsgiver må ha oversikt over tips mottatt av den enkelte ansatte, og ikke bare over samlet mottatt tips. Bokføringen kan foretas enten gjennom registrering på kassasystemet eller telles opp særskilt og fremgå av dagsoppgjøret.

Dersom tips registreres på kassasystemet, skal dette omfatte både kontanttips og tips som er betalt med kort. Kontanttips skal etter dette alternativet oppbevares i kassaskuffen, jf. bokføringsforskriften § 5–3–2 tredje ledd. Antall tips og beløp skal fremgå av Z-rapport. Tips som er betalt med kort skal dessuten også fremgå av rapport fra betalingsterminal, jf. § 5–3–14 annet ledd. Dersom registrering av tips på kassasystemet ikke har funnet sted, skal kontanttips telles opp særskilt og fremgå av dagsoppgjøret, jf. § 5–3–14 fjerde ledd. Tips som er betalt med kort, skal fremgå av rapporten fra betalingsterminalen, jf. § 5–3–14 annet ledd.

Arbeidsgivers plikt til å svare merverdiavgift

Tips som gis direkte til den som utfører tjenesten, inngår som utgangspunkt ikke i vederlaget for tjenesten og er derfor ikke merverdiavgiftspliktig omsetning for arbeidsgiver. Dersom tips gis ved kort eller lignende elektronisk betaling, må det ved dokumentasjonen fremgå hvilket beløp som knytter seg til tjenesten og hvilket beløp som er tips. Er beløpene ikke adskilt, vil hele det mottatte beløpet være avgiftspliktig. Dersom tips innlemmes i arbeidsgivers virksomhetsinntekt (se nedenfor under om Arbeidsgivers styringsrett over mottatt tips, vil mottatt beløp være avgiftspliktig.

Arbeidsgivers trekkplikt og plikt til å svare arbeidsgiveravgift

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2018 vedtok Stortinget en endring av skatteforvaltningsloven § 7–2 andre ledd. Fra og med 2019 får arbeidsgiver plikt til å innrapportere ytelser som den ansatte mottar fra tredjeparter:

«Dersom en arbeidstaker i et tjenesteforhold mottar ytelse som nevnt i første ledd fra andre enn den som har arbeidstakeren i sin tjeneste, påhviler plikten til å gi opplysninger etter bestemmelsen her likevel den som har arbeidstakeren i sin tjeneste.»

For arbeidsgiver er opplysningsplikten i skatteforvaltningsloven § 7–2 første ledd bokstav c om tips avhengig av trekkplikten. Tidligere har det kun foreligget trekkplikt for tips gitt til prosentlønnet serveringspersonale, slik at verken trekkplikten eller opplysningsplikten har omfattet tips gitt fra tredjepersoner til ansatte med annen lønnsordning.

Tips skal nå rapporteres i a-meldingen. Av forarbeidene, Prop. 1 LS (2018–2019) s. 90, fremgår det at dersom arbeidsgiver ikke selv inntektsfører mottatt tips, vil beløpene som tilfaller den enkelte ansatte kunne behandles på tilsvarende måte som naturalytelser, likevel slik at de skal rapporteres på en egen kode.

Folketrygdloven § 23–2 regulerer arbeidsgivers plikt til å betale arbeidsgiveravgift. Arbeidsgiveren skal betale arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som han plikter å innrapportere. Når tips nå er blitt opplysningspliktig, vil tips også utløse arbeidsgiveravgiftsplikt.

Det er varslet at kontrollvirksomhet for dette området blir mer aktuelt enn i dag. Lovgiver har presisert at det er viktig at det nye regelverket følges opp med kontroller, slik at dette ikke blir et sovende område hvor det blir skjev konkurranse mellom de lovlydige som etterlever plikten og andre aktører.

Skatteplikt for den ansatte

Det følger av skatteloven § 5–1 (1) at «enhver fordel vunnet ved arbeid» anses som skattepliktig inntekt. Arbeids­begrepet er ikke nærmere definert i loven, men skatteloven § 5–10 gir en ikke uttømmende liste med eksempler på inntekter som er omfattet av arbeidsregelen, blant annet «tips».

Tips den ansatte mottar fra tredjeparter har alltid vært ansett som skattepliktig inntekt for den ansatte. Det har ingen betydning for skatteplikten hvordan tips utbetales eller gjøres opp, eller om arbeidstakeren er på prosentlønnsordning eller på annen lønns­ordning.

Hele bruttoinntekten er skattepliktig. Det er imidlertid grunn til å tro at mange ansatte har underrapportert tipsinntekt.

I praksis vil lovendringene om arbeidsgivers plikt til å innrapportere tipsinntekten medføre at inntekt som i tidligere faktisk ikke har vært tatt til beskatning, fra 2019 vil bli skattlagt i langt større grad. Arbeidsgivers innrapportering av lønnsopplysning innebærer at tips blir forhåndsutfylt i skattemeldingen.

Større grad av skattlegging vil innebære at arbeidstaker sitter igjen med mindre netto enn det de typisk gjør i dag, men departementet fremhever at det ikke kan være et argument mot ny løsning at tidligere unndratte midler nå blir fanget opp til beskatning.

Betydning for tariffavtalen

Fra 2018 har tariffavtalen for overnattings-, serverings- og cateringvirksomhet blitt allmenngjort, hvor arbeidstakere skal ha en nærmere angitt lønn pr. time, avhengig av arbeidstakers alder. Regelverket kommer ikke til anvendelse dersom arbeidstakeren samlet sett er omfattet av gunstigere lønns- og arbeidsvilkår i henhold til avtale, eller etter det lands rett som gjelder for arbeidsforholdet.

Tips var tidligere ikke omtalt, men Skattedirektoratet antok at man ved innføringen av de foreslåtte reglene om lønnsrapportering for tips også må vurdere om denne ytelsen inngår i arbeidstakerens samlede lønnsgodtgjørelse.

Arbeidsgivers styringsrett over mottatt tips

I Theatercafeen-dommen slo Høyesterett fast at arbeidsgiver har styringsrett til å kunne bestemme fordelingen av tipsen:

«(43) De momentene jeg ellers har gjennomgått, kan ikke underbygge at den langvarige praksisen ved Theatercafeen har skapt en forpliktelse for arbeidsgiveren. Min konklusjon blir da at en rett til å beholde tipsene udelt ikke er en del av arbeidsavtalene for servitørene. Som et klart utgangspunkt må det innebære at ledelsen på restauranten hadde rettslig adgang til å treffe pålegget om tipsdeling.»

Lovgiver synes å forutsette at arbeidsgiver kan velge å føre tips som virksomhetsinntekt og således påvirke hvor stor del av tipsinntekten som senere skal komme de ansatte til gode.

Det har vært dialog mellom NHO reiseliv og Fellesforbundet om disse forholdene. I den forbindelse kan det bemerkes at NHO reiseliv gikk imot lovendringene og ba om utsettelse, mens Fellesforbundet og LO støttet lovendringene, selv om disse klart bygde på at tipsen de ansatte sitter igjen med vil bli kraftig redusert som følge av lovendringene.

Rettigheter til sykepenger og pensjon fra folketrygden

Av pressemelding fra Finansdepartementet fremgår det at Regjeringen mener arbeidstakerne bør få samme rettigheter til sykepenger og pensjon fra folketrygden uavhengig av om de får betalt i form av tips eller ordinær lønn, og dette omtales som en av årsakene til at skattereglene for tips endres. I Prop 1. LS (2018–2019) s. 83 og 90 fremheves det at de ansatte med de nye reglene i større grad vil opptjene rettigheter til trygdeytelser mv:

«Ved at større beløp enn tidligere kommer til beskatning, vil arbeidstakerne kunne opparbeide pensjonsrettigheter og enkelte andre trygderettigheter på et høyere grunnlag enn tidligere.»

Finansministeren har i uttalelse datert 30.11.2018 gitt uttrykk for at tips rapportert som lønn skal regnes som pensjonsgivende inntekt i folketrygden, jf. folketrygdloven § 3–15. Tips vil da gå inn i grunnlaget for pensjon fra folketrygden.

Når det gjelder sykepenger, skal det fra 1. januar 2019 ved fastsetting av sykepengegrunnlaget tas utgangspunkt i inntekt arbeidsgiver har rapportert til a-ordninga. Lønnsinntekt og annen godtgjørelse som er resultat av arbeidstakerens egen arbeidsinnsats, inngår ved utregningen av den aktuelle månedsinntekten, jf. folketrygdloven § 8–29. Ifølge finansministeren hører tips inn under dette. Så lenge arbeidsgiver rapporterer tips til a-ordningen, skal den således tas med ved utregningen av sykepengegrunnlaget. Finansministeren opplyser at pleiepenger, opplæringspenger, omsorgspenger og foreldrepenger blir utregnet på samme måte.

Rett til feriepenger og pensjon

Påvirker omsetningsbasert husleie?

Det kan oppstå spørsmål om tips vil påvirke omsetningsbaserte leieavtaler. Dette beror på avtalen mellom partene. Noen avtaler er basert på at tips holdes utenfor, andre at tips medtas i beregningen. Dersom tips ikke er omtalt, og det kun er bedriftens omsetning som er styrende, vil svaret på spørsmålet etter vårt syn avhenge av om tipsen innlemmes i arbeidsgivers virksomhetsinntekt eller ei.

Dersom tips fullt ut innlemmes i virksomhetsinntekten, er det nærliggende at den også vil inngå som del av bedriftens omsetning som vil kunne påvirke husleie mv.

Dersom tipsen ikke innlemmes i virksomhetsinntekten, må løsningen nokså klart være motsatt.

Dersom tipsen ikke innlemmes i virksomhetsinntekten, men kun en del av tipsen blir holdt tilbake til dekning av skatt og arbeidsgiveravgift, taler de beste grunner for at tips ikke skal beregnes inn i den del av bedriftens omsetning som skal påvirke husleie.

Veien videre

Alt i alt må det sies at de nye reglene skaper en innfløkt rettstilstand og arbeidsgiver pålegges betydelige administrative byrder. I likhet med de nye reglene om arbeidsgivers skatteplikt for ansattes private bruk av flybonuspoeng opptjente ved tjenestereiser, kan man stille seg spørsmål med om ikke Regjeringen har gått vel langt i sin iver etter å skattlegge.

Det er utarbeidet veiledere med forslag til kostnadsnøytrale modeller for håndtering av de nye reglene.* NHOreiseliv.no Hver enkelt bedrift står fritt til å velge sin modell for håndtering av tips. Dette bør gjøres i dialog med de ansatte. Skatteetaten har varslet at kontroll­virksomhet for dette området blir mer aktuelt enn i dag for å sikre etterlevelse av regelverket. Det er således viktig med god dialog med regnskapsfører og revisor slik at føringen av tips blir ­riktig.