Reguleringsrente?

Dersom det etter en grundig vurdering konkluderes med at det foreligger ekstraordinær avkastning, mener vi at dette ikke skyldes grunnrente, men snarere reguleringer fra myndighetene, dvs. reguleringsrente. En grunnrente kunne vært begrunnet i knapphet på areal, men vi forstår det slik at det finnes egnede områder for havbruk langs Norges kyst som ikke er tatt i bruk. Dessuten vil ny teknologi kunne gjøre det mulig å drive havbruk i områder som i dag ikke anses egnet, f.eks. til havs (offshore), slik at det i fremtiden vil kunne bli vesentlig større områder tilgjengelig for havbruk. På bakgrunn av dette kan grunnrente vanskelig begrunnes med knapphet på areal.

Kort måleperiode

Dette er en relativt kort periode som ikke nødvendigvis er representativ. I den perioden det er fokusert på, har andre oppdrettsnasjoner blant annet opplevd biologiske utfordringer, naturkatastrofer og strengere reguleringer. Dette kan ha påvirket det totale tilbudet av laks på verdensmarkedet, noe som igjen kan ha ført til høyere laksepriser og bedre lønnsomhet for havbruksnæringen i Norge. Havbruksskatteutvalget bør be om å få utarbeidet en oversikt over lønnsomheten i havbruksnæringen og sammenligningstall med industrien for en lengre tidsperiode, f.eks. de siste 20 årene, for å se om det i et slikt tidsperspektiv er like høy lønnsomhet i havbruksnæringen.

Endret markedssituasjon?

Også mulige endringer i markedssituasjonen fremover må tas med i vurderingen av om havbruksnæringen vil oppnå en ekstraordinær avkastning som skal være undergitt særskilt beskatning fremover.

Landbaserte oppdrettsanlegg

Når en eventuell meravkasting i bransjen kan skyldes reguleringer fra myndighetene, vil lønnsomheten kunne bli vesentlig redusert dersom f.eks. norske myndigheter åpner for økt produksjon. Tilsvarende kan økt produksjon i andre land, herunder etablering av landbasert oppdrett, også få betydning for lønnsomheten i næringen. Gjennom omtale i media er vi kjent med at aktører i viktige markeder som USA og Kina allerede etablerer, eller vurderer å etablere, landbaserte oppdrettsanlegg.* Se artikkel i Dagens Næringsliv av 7. oktober 2018: https://www.dn.no/havbruk/oppdrett/atlantic-sapphire/laks/bygger-laksefarm-i-alligatorland/2-1-420306 I tillegg er landbaserte oppdrettsanlegg under etablering i Norge.

Svekkes lønnsomheten?

Slik landbasert oppdrettsvirksomhet, både i Norge og utlandet, vil på sikt kunne gi norsk havbruksnæring sterk konkurranse og vil bl.a. kunne ha vesentlige konkurransefortrinn som lavere transportkostnader gjennom nærhet til markedet, samt avgiftsmessige fordeler gjennom f.eks. å unngå importavgifter og toll. I tillegg vil landbasert produksjon kunne ha skattemessige fordeler dersom den ikke er gjenstand for grunnrentebeskatning.

Disse forholdene tilsier at lønnsom­heten for norsk havbruksnæring kan bli vesentlig redusert i fremtiden.

Høy risiko frem til 2002

Slik vi forstår det var havbruksnæringen i hvert fall frem til 2002 i en ut­viklingsfase med svært høy risiko. Mange aktører har tatt store sjanser, og det har også vært tilfeller av konkurs eller at banker og andre kreditorer har tatt over eierskap til selskaper i næringen for å unngå konkurs. I denne ut­viklingsfasen var tildeling av konsesjoner uten betaling av vederlag en nødvendighet for å gi incentiver til å utvikle næringen. Fra næringens ståsted var dette en form for samarbeid der staten tildelte konsesjoner mot at aktørene i havbruksnæringen ytet veder­lag ved å ta høy risiko gjennom bl.a. å stille med risikokapital, samt yte betydelig arbeidsinnsats med usikker avlønning en gang i fremtiden.

I perioden 2002 til 2012 har det vært betaling for konsesjoner, og det kan hevdes at betalingen til en viss grad reflekterte markedsprisen på det tidspunktet. Vi forstår det også slik at det i tillegg har vært knyttet ulike kriterier til tildeling av konsesjoner som var mer begrunnet i politiske hensyn.

Således kan det være grunnlag for å hevde at næringen også for perioden før 2018 allerede har betalt grunn­renten gjennom det vederlaget som er betalt for konsesjon, ev. gjennom å bidra til utvikling av en ny næring i Norge.

Økt pris på tillatelser

I løpet av 2018 er det avholdt auksjoner for å tildele nye havbrukstillatelser tilsvarende 2–3 % av den samlede mengden tillatelser i havbrukssektoren. Det viste seg da at prisen på nye tillatelser har økt betydelig det siste året, og nå er på over 90 mill. kroner pr. tillatelse.* Se Dokument 8:34 S (2018-2019). Selv i mandatet gis det uttrykk for at i velfungerende auksjoner vil store deler av grunnrenten fra de nye tillatelsene kunne tilfalle fellesskapet. Er det da i tillegg grunnlag for en ekstrabeskatning?

NASDAQ Salmon Index

For kraftverk fastsettes inntektssiden i særskattegrunnlaget til objektivt konstaterbare priser, nærmere bestemt spotprisen på Nordpool, time for time. For laks finnes det for tiden bare én anerkjent markedspris for norsk laks, NASDAQ Salmon Index, som publiseres ukentlig.* https://salmonprice.nasdaqomxtrader.com/public/report?1 Markedsprisen er uttrykt gjennom prisen på såkalt «fresh Atlantic Superior Salmon, head on gutted (HOG)».

Ikke en standardisert vare

Mens elektrisk kraft er en standardisert vare som måles og prises i kWh, vil det kunne finnes ulike kvalitetsgrader av norsk laks. Prisen vil avhenge av kvalitetsgraden. Det finnes imidlertid ikke en tilsvarende publisert markedspris for andre laksekvaliteter enn Superior, og heller ikke for ørret eller regnbueørret. Det er ikke klart for oss hvorledes en skal finne objektive referansepriser i havbrukssektoren. Dette er noe utvalget vil måtte se nærmere på.

Friinntekt

Det er som nevnt også satt ned et utvalg for å vurdere forbedringer i dagens regelverk for grunnrentebeskatning av vannkraft. Hovedoppgaven til utvalget er å vurdere om grunnrenteskatten er utformet i tråd med prinsipper for nøytral beskatning og hvorvidt dagens grunnrenteskatt påvirker vannkraftnæringens investeringsbeslutninger. Innenfor kraftverksbeskatningen er fradrag for friinntekten viktig for å sikre nøytralitet ved at normalavkastningen skjermes for tilleggsbeskatning. Friinntekten settes til skattemessig investert kapital multiplisert med en rente. For 2017 var friinntektsrenten i vannkraftsektoren 0,4 %. Med en så lav rente kan det diskuteres hvorvidt normalavkastningen reelt blir skjermet mot grunnrentebeskatning.

Til fradrag i grunnrenteskatten?

I forbindelse med auksjonen for tildeling av nye havbrukstillatelser i 2018 ble det nevnt at vederlaget man betalte for havbrukstillatelsen skulle komme til fradrag i en eventuell grunnrenteskatt. Utvalget er bedt om å vurdere dette nærmere. Hensynet til nøytralitet taler klart for at vederlaget betalt for havbrukstillatelsen må komme til fradrag gjennom et friinntektsfradrag. Friinntektsrenten i havbrukssektoren må settes til et nivå som reelt skjermer normalavkastning mot grunnrente­beskatning.

Ikke fradrag for anskaffelseskostnader

Ved beregning av grunnrenteskatt for vannkraftnæringen gis det ikke fradrag for anskaffelseskostnader til en av de viktigste innsatsfaktorene, nærmere bestemt betaling for tilgang til vann. Dette er stadfestet i flere nylig publiserte skatteklagenemndsavgjørelser. En vannkraftprodusent som selger deler av sin produksjon i form av kontrakter, vil heller ikke få fradrag for tap på kundefordring dersom kraftforbrukeren/kunden ikke er i stand til å gjøre opp for seg. Ved utformingen av eventuell grunnrenteskatt for havbruks­næringen må det sikres at det innrømmes fradrag for alle relevante kostnader.