Studie 1: Twittermeldinger inneholder viktig informasjon

En studie publisert i 2017 gikk gjennom amerikanske twitter- og markedsdata fra 2009 til 2012 og fant at twittermeldinger både inneholder ny informasjon av relevans for prisingen av et selskaps aksjer, og aktivt sprer informasjon som allerede er kjent fra andre informasjonskilder. Gjennom ulike målevariabler på innholdet i twittermeldinger finner de klare bevis for at aggregerte twittermeldinger kan benyttes til å predikere fremtidige kvartalstall for selskaper. I tillegg gir de signifikante indikasjoner på hvordan markedet vil reagere på kvartallstallfremleggelser. Forskerne kontrollerte for alternative forklaringer.

Sterkest sammenheng med aksjepriser er det for de tweetene som beskriver et selskaps inntjening, fundamentale forhold ved selskapet og/eller aksjehandler. Sammenhengen er også sterkest for selskaper som blir fulgt av få analytikere, har lite institusjonelle investeringer og mindre dekning av tradisjonell media.

Studie 2: Er bruk av sosiale medier demokratiserende?

Institusjonelle investorer har langt lettere tilgang til toppledelsen i selskaper enn den jevne ikke-profesjonelle investor. Dette skaper en skjevhet i informasjonstilgangen som kan påvirke likviditeten i aksjene. Imidlertid er stadig flere CFOer og CEOer aktive på Twitter, noe som kan bidra til å redusere noe av informasjonsassymmetrien og dermed øke likviditeten. Et internasjonalt forskerteam søkte å undersøke om dette skjer i praksis.

Ved å analysere selskaps- og twitterdata mellom 2008 og 2014 finner forskerne at likviditeten til selskapsaksjene øker etter at ledelsen blir aktive på Twitter. De finner også resultater som indikerer at selv om markedet reagerer på ­tweeter som ikke inneholder informasjon om selskapet og som er mer basert på personlig interesse og humør, er dette som oftest svingninger som senere blir reversert. Dette er i tråd med hypotesen om at slike svingninger skapes av uinformerte investorers kortvarige «mispricing».

Resultatene ovenfor forsterkes når ledelsen twitrer mer, de blir retweetet oftere eller skaffer seg flere følgere. Som nevnt ovenfor, blir likviditets­effekten også sterkere av at twitter­meldingene er relatert til arbeidsdagen og ikke til personlige interesser og/eller humør.

Studie 3: Klar negativ effekt ved å forholde seg passiv

Effekten av selskapers ulike twitter­strategier ble undersøkt i en amerikansk studie der vanlige amerikanere ble hyret inn for å ta rollen som ikke-profesjonelle investorer som skulle vurdere sin investering i et selskap i etterkant av et kvartalstallslipp og påfølgende twitteraktivitet.

Eksperimentet viser at det ikke skal mange negative twittermeldinger til før investorers investeringsbeslutninger og oppfatning av selskapets rykte blir påvirket. Ikke overraskende blir den negative effekten forsterket av antallet retweeter av de negative bemerkningene hvis selskapet forholder seg passivt og ikke besvarer kritikken.

Både det å twitre forklaringer på forholdet som blir omtalt negativt, eller avlede med andre positive nyheter i kvartalsrapporten, vil kunne redusere effekten av negativ kritikk på investeringsbeslutninger. Imidlertid vil kilden til avledningen ha mye å si for effekten denne strategien kan ha, for deltakerne brukte dette som et slags mål på informasjonens troverdighet. Deltagerne i eksperimentet hadde imidlertid høyere sannsynlighet for å retwitre forklaringer enn twittermeldinger som inneholdt andre positive nyheter, og likte tydeligvis forklarings-strategien best.

Studien viser altså at det kan være en stor kostnad forbundet med å forholde seg passivt når negativ kritikk luftes på Twitter. Det kan også være smart å twitre forklaringer på kilden til kritikken når det brygger opp til twitterstorm.

Les videre: Artov, Faurel og Mohanram (2017), Chen, Hwang og Liu (2018) og Cade (2018).