Ny hvitvaskingslov i kraft 15. oktober

Den nye hvitvaskingsloven trer i kraft 15. oktober 2018. Ny hvitvaskingsforskrift trer i kraft fra samme tid.

Den nye loven og forskriften viderefører i stor grad gjeldende rett. De sentrale byggesteinene i anti-hvitvaskingsregimet videreføres, slik som:

• Regler om kundetiltak (tidligere «kundekontroll»)

• Lagring av opplysninger og dokumenter

• Undersøkelses- og rapporteringsplikten

• Krav om utarbeidelse av rutiner, internkontroll og opplæring av ansatte

Den nye hvitvaskingsloven medfører imidlertid også enkelte endringer:

• Bestemmelsene om reelle rettighetshavere utvides. Eierandeler mv. til nære familiemedlemmer skal vurderes samlet. Det er ikke nødvendig å identifisere reelle rettighetshavere i selskap i børsnotert konsern. Fysiske personer kan ha reelle rettighetshavere.

• Såkalte politisk eksponerte personer (PEP) vil nå også omfatte norske politikere mv.

• Revisorer og andre rapporteringspliktige skal identifisere, vurdere og dokumentere risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering på virksomhetsnivå. Risikobasert tilnærming på kundenivå videreføres.

• Undersøkelsesplikten er utformet på en annen måte, og viser nå til forhold som kan indikere at midler har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering. Det skal rapporteres til Økokrim dersom det etter nærmere undersøkelser er forhold som gir grunnlag for mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering. Det er ikke lenger bare «transaksjoner» som skal utløse undersøkelses- og rapporteringsplikt.

Den nye hvitvaskingsforskriften presiserer og viderefører sentrale deler av gjeldende forskrift. I tillegg gir forskriften enkelte særlige regler for skadeforsikringsforetak og tilbydere av spilltjenester.