Ansvarlig leverandørkjedestyring
Det meste av næringslivets utslipp kommer fra innkjøpte tjenester eller innsatsfaktorer. Det har vært estimert at opptil 75 % av bedrifters totale klimafotavtrykk kommer derfra.
Bedrifter bør jobbe proaktivt mot leverandørkjedene for å avdekke uregelmessigheter og forbedre forhold. Leverandørkjeden kan være med på å gjøre forbedringer ved at leverandører ikke bare velges basert på risiko, men at det også tas høyde for faktiske prestasjoner på bærekraftsrelaterte indikatorer.
MA, Economics and international affairs
EY
Verden blir stadig mer globalisert og verdikjeder mer komplekse. Et populært eksempel er Apples Iphone, som består av over 200 komponenter fra land over hele verden. Om ikke like komplekse, vil trolig også produkter som sammenstilles i bunnen av en norsk fjord likevel bestå av komponenter fra en rekke forskjellige himmelstrøk.
Parallelt med at norsk økonomi har blitt global, har også bevisstheten om hva som inngår i leverandørkjedene begynt å komme etter. I mange bransjer som tekstil og elektronikk finnes det eksempler på grove menneskerettighetsbrudd, og enkelte matvarer eller trevarer kan bidra til å ødelegge naturområder. Det meste av næringslivets utslipp kommer også stort sett fra innkjøpte tjenester eller innsatsfaktorer. Det har vært estimert at opptil 75 % av bedrifters totale klimafotavtrykk kommer fra disse. Det legges derfor stadig mer press på bedrifter om å redegjøre for sine verdikjeder, og hvordan de kan ha påvirkning på natur og samfunn også utenfor egen virksomhet.
Pre-kvalifisering av leverandører
For å sørge for ansvarlig leverandørkjedestyring har mange norske bedrifter i lang tid benyttet seg av en eller annen form for pre-kvalifisering basert på risiko-screening, supplier code of conducts og selvrapportering. Dette er et bra første steg, ettersom det til en viss grad kan bidra til at man velger leverandører som er mindre risikoutsatte.
Ikke nok for å dekke risiko
Likevel er ikke slike systemer nok til å møte et stadig mer komplekst risikobilde, økende forventninger fra interessenter som ansatte, interesseorganisasjoner og media, eller stadig strengere krav fra både nasjonale og europeiske myndigheter. De er heller ikke i samsvar med et norsk næringsliv som i stadig større grad ønsker å ta grep om globale utfordringer.
En ensidig risikobasert tilnærming er i stor grad reaktiv, der handling etterfølger avsløring av uheldige forhold. Dersom man ikke aktivt sjekker og følger opp leverandører etter kontraktinngåelse, vil man være nødt til å stole på leverandørens egenerklæring om at det ikke foregår noe kritikkverdig. Erfaring har vist at dette har ført til ubehagelige overraskelser for en rekke store norske selskaper.
Håndterer ikke alle problemer
En ren risikobasert tilnærming vil heller ikke være nok til å håndtere alle problemer. Dessverre er det slik i dag at sannheten for en rekke industrier eller råvarer ikke er sort/hvit og at det sjeldent finnes noen «uskyldsrene» verdikjeder hvor alle leverandører lever opp til alle norske standarder. Dersom man som selskap bedyrer at det ikke finnes noe klanderverdig i leverandørkjeden, vil man i beste fall fremstå som naiv. I enkelte tilfeller kan det til og med være straffbart, eksempelvis grunnet ny regulering som UK Modern Slavery Act eller EU Conflict Minerals Directive som stiller krav til åpenhet i leverandørkjeden og demonstrerbare tiltak.
Fokuser på resultater
Hva er så løsningen? Åpenhet og innsats. Bedrifter som faktisk har gode leverandører og bærekraftige verdikjeder, skal kunne være stolte av det, men i den grad det finnes utfordringer som ikke lar seg unngå, må fokus heller rettes vekk fra risikominimering og mot resultater.
Bedrifter bør jobbe proaktivt mot leverandørkjedene for å avdekke uregelmessigheter og forbedre forhold. Dette kan gjøres gjennom inspeksjoner, tett dialog med leverandører, og tydelige og klare retningslinjer for hva som forventes og hvordan det kan oppnås. Dette må også rapporteres og synliggjøres i årsrapporter og andre selskapskommunikasjoner, slik at vi alle kan bli mer bevisste på hvilke utfordringer som finnes og hvordan de håndteres.
Faktiske prestasjoner
Leverandørkjeden kan også være med på å gjøre forbedringer ved at leverandører ikke bare velges basert på risiko, men at det også tas høyde for faktiske prestasjoner på bærekraftsrelaterte indikatorer. Dette kan eksempelvis gjøres gjennom at man utformer konkrete utslippskriterier i anbud, eller lignende, noe som gir tilbydere insentiver til innovasjon og forbedring. I noen tilfeller belønnes også leverandører som presterer bra i form av kontraktforlengelse, eller status som «foretrukken leverandør».
FNs bærekraftsmål og FNs Global Compact
En slik tilnærming vil åpne opp for å utnytte muligheter i leverandørkjeden og gjøre den til et verktøy for verdiskapning både for bedriften og resten av verden. For eksempel kan man utforme målsettinger knyttet til FNs bærekraftsmål og FNs Global Compact, som er gode rettesnorer for bedrifters arbeid med å forbedre verden. En proaktiv tilnærming kan også gi operasjonelle fordeler i form av kontinuitet og stabilitet i leverandørkjeden og mer quality assurance i leveranser. Det kan også føre til mer effektivitet i materialbruk, transport eller livssykluskostnader, og slik gjøre verdikjeden mer sirkulær. I en sirkulær økonomi vil man nettopp bort fra ideen om en lineær «bruk og kast»-økonomi.
Vår oppfordring er derfor: ta grep om leverandørkjeden. Get real! Get results!