Kapital i omstillingens tid

Kapitaltilgangsutvalget gjør i NOU 2018/5 «Kapital i omstillingens tid – Næringslivets tilgang til kapital» en bred gjennomgang av det norske kapitalmarkedet og analyserer en rekketemaer.¹ Denne kommentaren tar opp enkelte av utvalgets premisser og forslag, først og fremst temaer som berører skatteområdet.

Skattejurist/fagbokforfatter

Gregar Berg-Rolness

Han har tidligere vært ansatt i skatteetaten, sist som seniorskattejurist Skatt Sør, internasjonal seksjon

Dette handler artikkelen om

Kapitaltilgangsutvalget gir i NOU 2018/5 en bred presentasjon av det norske kapitalmarkedet og oppsummerer at dagens kapitalmarked i hovedsak fungerer godt med gode rammebetingelser. Det påpekes imidlertid visse svakheter, først og fremst i forhold til nyetablerte foretak.

Informasjonssymmetri er ifølge utvalget den grunnleggende faktoren for et effektivt kapitalmarked. Utvalget tar opp flere forhold hvor manglende gjennomsiktighet (transparens) er problematisk: aksjeomsetning gjennom «dark pools», obligasjonsmarkedet og behovet for et offentlig tilgjengelig aksjonærregister.

Videre anbefales skattemessig fradragsrett for binding av egenkapital og avvikling av formuesskatten.

I artikkelen reises det innvendinger mot enkelte av anbefalingene.

Kapitaltilgangsutvalget fremla sin innstilling til Nærings- og fiskeridepartementet 1. mars 2018. Utvalget legger frem forslag på en rekke områder.* Kapitaltilgangsutvalgets arbeid var et tiltak i oppfølgingen av Industrimeldingen (Meld. St. 27 (2016–17).

Helhetsbildet slik det presenteres i sammendraget

Utvalgets oppgave var å vise hvordan kapitaltilgangen gjennom det norske kapitalmarkedet fungerer. Det legges til grunn at et effektivt kapitalmarked er en forutsetning for vekst og omstilling i næringslivet – for norsk økonomi og velstand. Kapitalmarkedet omfordeler kapitalen dit den gir best avkastning. Børsprising, oppkjøp, fusjoner og konkurser er viktige elementer i et effektivt marked.

Utvalget påpeker at det norske kapitalmarkedet fungerer godt, med henvisning til NOU 2014:13 Skatteutvalget og NOU 2016:3 Produktivitetskommisjonen. De norske rammevilkårene er i hovedsak balanserte.

Det er generelt rikelig tilgang til kapital for norske virksomheter. Det foreligger imidlertid ingen oversikt over verdiskapende foretak som ikke har oppnådd å bli finansiert. Utvalget bygger følgelig sine anbefalinger på erfaringer fra finansmiljøer.* Menon Economics har gitt en analyse av egenkapitalmarkedet og Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) har analysert bedriftsbankmarkedet. Utredningen gir på dette grunnlaget informasjon om deler av kapitalmarkedet som fungerer mindre effektivt og anbefalinger til forbedringer.

Kapitaltilgangsutvalget gir en bred presentasjon av det norske kapitalmarkedet.

Egenkapitalmarkedet

Utredningen analyserer tilgang til egenkapital, tilgang til fremmedkapital, informasjonsasymmetri, digitalisering og offentlige virkemidler. Det norske egenkapitalmarkedet anses som i hovedsak velfungerende. Skattefavoriseringen av investeringer i fast eiendom svekker imidlertid kapitaltilgangen til andre markeder, spesielt mindre bedrifter. En betydelig del av pensjonskapitalen kan plasseres mer langsiktig og i større grad i ikke-likvide investeringer. Statens eierandel i børsnoterte selskaper bør reduseres.

Tilgang til fremmedfinansiering kan styrkes

Det er behov for konsekvensutredning av effekter av visse sider ved bankreguleringen for å sikre bankenes konkurranseevne lokalt. Det norske obligasjons- og sertifikatmarkedet fungerer godt. Norge bør følge regelverksutviklingen i EU og sikre rask og effektiv innføring av regler for verdipapirisering i Norge.

Etter utvalgets vurdering er det særlig utfordrende å skaffe finansiering til den tidlige utviklingsfasen til potensielle verdiskapende foretak, venturekapital. Utvalget påpeker at det her foreligger en reduksjon i kapitaltilgangen i Norge, til tross for den sterke veksten i «private equity»-kapital, nest størst i Europa i forhold til brutto nasjonalprodukt. Kanaliseringen av egenkapital til lovende tidligfaseselskaper er mangelfull. Her anbefales en statlig satsing gjennom etablering av et nytt venturekapitalfond på én milliard NOK som skal investeres over tre år. Utvalget er også positivt til etablering og drift av forskjellige plattformer for folkefinansiering.

Gjennomsiktighet og skatt

Det fremmes tiltak for økt transparens rettet både mot eiere og långivere. Utvalget anmoder om at konsekvensene av offentlig innsyn i obligasjonseierskap utredes nærmere og ser det som positivt at opplysninger om eierskap i aksjeselskaper er tilgjengelig for alle. Etablering av et sentralt kredittregister bør utredes.^{* Finansdepartementet har 28. februar 2018 nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere om det bør etableres et sentralt kredittregister i Norge. Det skal avgis rapport innen 17. september 2018.}