Utbetalinger fra selskap C

Skattekontoret la til grunn at de aktuelle utbetalingene fra selskap C var å anse som lønnsinntekt for den skattepliktige. Utbetalingene var dokumentert med to fakturaer, og det fremgikk av fakturateksten at utbetalingene gjaldt bonus. Det fremgikk videre av årsregnskapet til C at det var avsatt midler til bonus til daglig leder i selskap C, en rolle den skattepliktige hadde på utbetalingstidspunktet.

Den skattepliktige hevdet at påtegningene på fakturaene var feil, og at den største fakturaen var betaling for konsulentarbeid opptjent på vegne av selskap B. Han hevdet også at den minste fakturaen gjaldt dekning av utlegg.

Ut fra dokumentasjonen som forelå, tiltrådte sekretariatet skattekontorets vurderinger. Utbetalingene ble ansett som lønnsinntekt og personinntekt for den skattepliktige.

Skatteklagenemnda sluttet seg til skattekontorets og sekretariatets vurderinger.

Leie av lokaler

Skattekontoret hadde i vedtaket klassifisert leieutbetalinger fra selskap B for leie av lokaler hos den skattepliktige som utbytte. Skattekontoret mente at leieforholdet ikke var begrunnet i selskapets interesse, og at leieforholdet ikke var reelt.

Sekretariatet la i innstillingen til selskapet B til grunn at selskapet hadde fradragsrett for leiekostnadene og innstilte, i motsetning til skattekontoret, på at leiekostnadene ikke var utbytte, men reelle leieinntekter. Sekretariatet mente at utleieobjektet tilfredsstilte vilkårene for skattefri utleie for den skattepliktige.* Jf. skatteloven § 7-2 nr. 1 a. Sekretariatet innstilte også på at ilagt tilleggsskatt skulle frafalles.

Skatteklagenemnda var ikke enig i sekretariatets vurdering av leieforholdet, men tiltrådte skattekontorets vurdering om at leieforholdet ikke var reelt. Den skattepliktige måtte dermed svare utbytteskatt av mottatte leieinntekter. Da det kunne være noe tvil om leieforholdet var reelt, ila Skatteklagenemnda ikke tilleggsskatt for leien.

Representasjonsutgifter

Selskapet hadde bokført ikke fradragsberettigede representasjonsutgifter. Kostnadene var fordelt på bespisning ved overtid, møtevirksomhet, sommerfest og julebord.

I skattekontorets vedtak ble representasjonsutgiftene klassifisert som utbytte for den skattepliktige, idet kostnadene ble ansett som dekning av kostnader av privat karakter.

Det var pekt på at overtidsmaten syntes å gjelde den skattepliktige, og ikke representasjon. Selskapet hadde heller ingen ansatte. For kostnadene knyttet til møtevirksomheten forelå ingen opplysninger som kunne sannsynliggjøre at møtene hadde faglig tilknytning til selskapets virksomhet. Kostnadene var derfor av privat karakter. Kostnader til julebord og sommerfest måtte anses som velferdstiltak. Siden det ikke var ansatte i selskapet, mente skattekontoret at utgiftene ikke kunne knyttes til virksomheten, men var av privat karakter for den skattepliktige.

Sekretariatet viste til at vederlagsfri overføring fra selskap til aksjonær er å anse som utbytte.* Jf. skatteloven § 10-11 nr. 2. Sekretariatet tiltrådte skattekontorets vurdering om å klassifisere representasjonskostnadene som utbytte uten skjermingsfradrag* Det gis ikke skjermingsfradrag for ulovlig utdelt utbytte, jf. skatteloven § 10-12 nr. 1 annet punktum. for den skattepliktige.

Skatteklagenemnda tiltrådte sekretariatets vurdering.