Dette handler artikkelen om

Selv om EU-traktaten ikke omfatter skatt, har EU-kommisjonen vært svært aktive på skattefronten de senere årene. Det kreves imidlertid enstemmighet blant medlemslandene for å kunne innføre felles regler, noe som ofte har vist seg vanskelig å oppnå.

Blant det mer interessante og nyskapende som har kommet fra EU, kan nevnes forslaget om å innføre et felles skattegrunnlag for hele EU og fordeling av dette overskuddet mellom medlemslandene. Hvis forslaget blir vedtatt, blir det ikke nødvendig å beregne armlengdepris for transaksjoner mellom EU-land for skatteformål.

Videre har EU-kommisjonen foreslått at den digitale økonomien skal kunne skattlegges i et land selv om selskapet ikke har fast driftssted i landet. Det skal være tilstrekkelig at selskapet har en digital tilstedeværelse i landet. I første omgang foreslår kommisjonen en 3 % avgift på brutto salgsinntekter.

Før jul 2017 offentliggjorde EU en «svarteliste» over såkalt ikke-samarbeidende skattejurisdiksjoner.

Med utgangspunkt i statsstøttereglene har Kommisjonen fattet en rekke avgjørelse der medlemsstater er pålagt å kreve inn skatt fra selskaper som har fått særlig gunstige skatteordninger som ikke andre selskaper har fått dra nytte av. Mest kjent er Apple-saken der Irland ble dømt til å kreve inn 13 milliarder euro i skatt fra Apple-gruppen.