Forskning og revisjon
Om Forskning og revisjon
Kyrre Kjellevold (28) er mottaker av Revisorforeningens doktorgradsstipend og har nettopp påbegynt andre året av sin doktorgrad i revisjon og finansregnskap ved Norges Handelshøyskole. For tiden er han på forskningsopphold ved University of Alabama i Tuscaloosa (USA) der han forsker på revisjonen av virkelige verdier og bruken av verdsettelsesspesialister. I denne spalten vil han presentere relevante forskningsfunn fra inn- og utland i et forsøk på å gjøre forskningen mer tilgjengelig for praktiserende revisorer.
Når revisjonskontoret leverer dårlig revisjonskvalitet
Revisorer er ikke feilfrie, og man trenger ikke gå tilbake til Enron for å finne tilfeller der revisjonsteamet har sovet i timen eller latt seg forføre av klientens ledelse. Konsekvensene kan bli enorme når tilliten til revisor forsvinner, som Arthur Andersen fikk erfare. Enron var riktignok en enorm glipp, og slike tilfeller forekommer sjeldent. Langt oftere skjer det at selskaper må korrigere regnskapet på bakgrunn av vesentlige regnskapsfeil, uenigheter med tilsynsmyndigheter etc. Da kan revisor ofte stå igjen som syndebukken.
Hva skjer med den lokale markedsandelen?
Quinn T. Swanquist and Robert L. Whited fikk i 2015 publisert en studie om hvilke etterspørselskonsekvenser det har for det ansvarlige revisjonskontoret at en klient må korrigere regnskapet. En slik korreksjon kan anses som et uttrykk for at det ble levert lav revisjonskvalitet på det spesifikke oppdraget, og kan få omdømmekonsekvenser for det ansvarlige revisjonskontoret.
Forskningsspørsmålet de forsøkte å besvare var om dette fører til at de taper i konkurransen mot andre revisjonskontorer, og dermed opplever fall i markedsandelen året etter at korrigeringen ble kjent?Ved å benytte amerikanske arkivdata på revisjonsselskaper og revisjonsklienter spesifisert på såkalte metropolitan statistical areas (MSAs), dvs. områder med høy befolkningstetthet og økonomisk konsentrasjon, søkte forfatterne av studiet å finne ut hvilken effekt klientens korrigeringer hadde på den lokale konkurransen mellom revisjonsselskaper.
Taper markedsandeler
Resultatet av studiet viser at revisjonsselskapenes lokalkontorer, både Big 4 og ikke-Big 4, taper markedsandeler i perioden etter at klienter har korrigert regnskapet. Det økonomiske tapet blir beregnet til å være fra 1,87 til 3,21 prosent av et revisjonskontors markedsandel i det økonomiske området.
Videre viser de amerikanske dataene at revisjonskontor med klienter som har måttet korrigere regnskapet, både har større sannsynlighet for at eksisterende kunder avslutter kundeforholdet og mindre sannsynlighet for at nye kunder velger dem. I det amerikanske utvalget er den marginale økningen i sannsynligheten for å miste kundeforhold ved klientkorrigering på 12,3 prosent for et revisjonskontor med gjennomsnittlig størrelse.
Verst når konkurransen er høy og revisjonsselskapet er lite
Samtidig viser studiet at når konkurransen om kundene er lav, altså at det er få revisjonskontorer i det økonomiske området, reduseres den negative effekten for revisjonsselskapene av at revisjonsklienter må korrigere regnskapene.
Selv om den økonomiske konsekvensen kan dokumenteres for revisjonskontorer til både Big 4 og ikke-Big 4, finner forfatterne bevis som tyder på at konsekvensene for et Big 4-kontor reduseres for hver korrigering en klient må gjøre.
Logg inn for å fortsette
Glemt passordet?