Spør advokaten
Om Spør advokaten
Astrid Foyn-Bruun er advokat og partner i EY Law. Hun arbeider særlig med kontraktsrett, arbeidsrett IP/IT, offentlige anskaffelser og problemstillinger knyttet til olje- og gassegmentet, men EY Law tilbyr tjenester innen et bredt spekter av forretningsjus, og i denne spalten vil Astrid svare på spørsmål knyttet til hele EY Laws fagområde. Advokat Synne Hjetland bidro med svaret i det temaet som ble tatt opp i denne utgaven av bladet. Har du spørsmål som også kan være av interesse for Revisjon og regnskaps lesere, kan disse sendes: astrid.foyn-bruun@no.ey.com. I utgangspunktet vil kun spørsmål som kommer på trykk bli besvart.
Kan selskapsdokumenter signeres elektronisk?
Signering av selskapsdokumenter reguleres av aksjeloven og ved lovendringen som trådte i kraft 1. juli 2017, ble aksjeloven* Lov om aksjeselskaper gjort teknologinøytral. Vi fikk blant annet en bestemmelse i aksjelovens § 1–6 som sidestilte elektronisk signatur med fysisk signatur.
Elektronisk signatur er en generell betegnelse på metoder og teknikker som kan benyttes ved signering av digital informasjon, digitale dokumenter o.l. på samme måte som en fysisk håndskrevet signatur. Begrepet elektronisk signatur er ikke definert i aksjeloven, men i forarbeidene vises det til e-signaturloven* Lov om elektronisk signatur hvor elektronisk signatur defineres som «data i elektronisk form som er knyttet til andre elektroniske data og som brukes som autentiseringsmetode».
Avansert elektronisk signatur
I samme bestemmelse defineres avansert elektronisk signatur som «en elektronisk signatur som: a) er entydig knyttet til undertegneren b) kan identifisere undertegneren c) er laget ved hjelp av midler som bare undertegneren har kontroll over og d) er knyttet til andre elektroniske data på en slik måte at det kan oppdages om disse har blitt endret etter signering», og kvalifisert elektronisk signatur som «en avansert elektronisk signatur som er basert på et kvalifisert sertifikat og fremstilt av et godkjent sikkert signaturfremstillingssystem». I denne sammenheng er det viktig å merke seg at et bilde av en håndskrevet signatur e.l. ikke er en elektronisk signatur i e-signaturlovens forstand.
At aksjeloven nå er teknologinøytral, betyr at elektronisk signering av selskapsdokumenter i utgangspunktet tillates, samt tilfredsstiller aksjelovens formkrav der det stilles krav om at et dokument signeres.
Rettsvirkningen av elektronisk signatur
Aksjeloven åpner i utgangspunktet opp for alle former for elektroniske signaturer (som definert i e-signaturloven). Når det gjelder rettsvirkning av elektronisk signatur, fremgår det imidlertid av e-signaturlovens § 6 at«[d]ersom det i lov, forskrift eller på annen måte er oppstilt krav om underskrift for å få en bestemt rettsvirkning og disposisjonen kan gjennomføres elektronisk, oppfyller en kvalifisert elektronisk signatur alltid et slikt krav. En elektronisk signatur som ikke er kvalifisert, kan oppfylle et slikt krav». Dette betyr at en kvalifisert elektronisk signatur på mange måter er sikrere enn andre former for elektroniske signaturer, idet en kvalifisert elektronisk signatur alltid vil oppfylle krav til underskrift i lovgivningen. Hvorvidt en elektronisk signatur som ikke er kvalifisert, oppfyller et underskriftskrav i det enkelte tilfelle, må vurderes på samme måte som håndskrevne signaturer. Vurderingen må altså bero på ordinær bevisføring og bevisbedømmelse. Ved eventuell tvist vil det være opp til domstolen å bestemme om den elektroniske signaturen skal tillegges rettsvirkninger.
Vi har fått en bestemmelse i aksjelovens § 1–6 som sidestiller elektronisk signatur med fysisk signatur.
Sikkerhetsnivå
Det stilles ingen spesifikke krav i aksjeloven når det gjelder sikkerhetsnivået på den elektroniske signaturen. Temaet er diskutert i lovens forarbeider*Prop. 112 L (2016–2017) s. 27 flg., men det ble konkludert med at det ikke var nødvendig å regulere dette nærmere. Det ble imidlertid lagt inn en bestemmelse i lovens § 1–6 tredje ledd om at sikkerhetsnivået kan reguleres nærmere i forskrift. Dette er hittil ikke gjort, og det er således opp til hvert enkelt selskap å avgjøre hvilket sikkerhetsnivå de ønsker å legge seg på. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det senere vil komme krav til sikkerhetsnivå. I denne sammenhengen er det også viktig å være kjent med at Foretaksregisteret kun aksepterer elektroniske signaturer av et visst sikkerhetsnivå. Mange selskaper velger å ta hensyn til dette ved valg av sikkerhetsnivå.
Kostnader er også et aspekt ved elektronisk signering av selskapsdokumenter, idet slik signering krever bruk av et signeringsverktøy. Slike it-verktøy er ofte kostbare, som igjen medfører at elektronisk signering gjerne ikke er så aktuelt for mindre selskaper.
Logg inn for å fortsette
Glemt passordet?