Saksforholdet

Den skattepliktige hadde vært styreleder i B AS fra etableringen 13 år tidligere. Han hadde også vært styreleder i tre andre datterselskaper til B AS.

I styremøte i B AS i år 1, seks år forut for aktuelt inntektsår, ble det vedtatt å tildele et gitt antall aksjer til fem av styremedlemmene i B AS, herunder til den skattepliktige. Hans aksjekjøp i B AS ble finansiert ved låneopptak i en av de andre styremedlemmenes (Gs) selskap J AS. Den skattepliktige lånte kr 640 000 til 7 % rente. Aksjene i B AS ble stilt som sikkerhet for lånet.

Den skattepliktige hadde i tillegg til styrevervet i B AS ulike forretningsmessige forbindelser med G og hans familie. J AS hadde gjennom ulike datterselskaper, samt familiære tilknytninger mellom aksjonærer i J AS og andre selskaper, nær tilknytning til B AS.

Den skattepliktige beregnet, men betalte ikke alle renter på lånet i årene etter tildelingen. Det var bokført gjeld på kr 712 000, inklusive renter i årsregnskapet til J AS pr. 31. desember i år 5. Den bokførte gjelden ble nedskrevet i sin helhet i regnskapet for år 5. Godkjent årsregnskap ble mottatt av Brønnøysundregisteret i juni året etter.

J AS forsøkte å få en minnelig ordning knyttet til den uoppgjorte og allerede nedskrevne fordringen i år 6 og foreslo at den skattepliktige betalte 40 % av utestående og at aksjene i B AS, som selskapet hadde pant i, ble overført til J AS. Med mindre modifikasjoner aksepterte den skattepliktige forslaget.

Den skattepliktige betalte kr 100 000 til J AS i desember år 6. Det resterende ble ettergitt. Den skattepliktiges aksjer i B AS ble ikke overført til J AS som avtalt.

Nærmere om det aktuelle lånet

Det aktuelle lånet hadde finansiert et aksjekjøp i B AS i år 1. Den skattepliktige fikk, som en følge av sitt styreerverv i selskapet, muligheten til å kjøpe aksjene i B AS til underpris. Den skattepliktige hadde oppgitt denne fordelen til beskatning i år 1.

Låneavtalen ble inngått mellom den skattepliktige og G. Lånet ble gitt gjennom Gs selskap J AS. Den skattepliktige hadde hatt flere ulike styreverv sammen med G og andre medlemmer av Gs familie, herunder i fire underselskaper av B AS.

Sekretariatet skulle i denne saken vurdere om ettergivelsen av lånet i år 6 skulle anses som «fordel vunnet ved arbeid». Man måtte imidlertid også se på forholdene forut for gjeldsettergivelsen i år 6 for å kunne ta stilling til i hvilken grad ettergivelsen var tilknyttet arbeid.

Var gjeldsettergivelsen gitt i tilknytning til arbeid?

Den skattepliktige hadde ikke hatt noe arbeidsforhold direkte i J AS. Dette kunne tyde på at gjeldsettergivelsen ikke var knyttet opp mot den skattepliktiges innsats som styreleder i B AS.

J AS hadde en mindre eierandel i B AS. Samtidig var det klart at det var en sterk tilknytning mellom J AS og B AS på det tidspunktet lånet ble gitt, blant annet ved at J AS administrerte B AS gjennom datterselskap. I tillegg var det ulike forretningsmessige og familiære tilknytninger mellom aksjonærene og styret i J AS og B AS. Det var dermed naturlig at J AS kunne hatt en intensjon om å gi fordeler til personer som utførte arbeid for B AS. J AS var også i en posisjon til å kunne gi den skattepliktige en fordel som følge av hans arbeidsinnsats. Rettspraksis* Rt-1958-583, Rt-1974-976, Rt-1979-481. viser også at det ikke er noe vilkår at fordelen er gitt fra det selskapet som den skattepliktige utfører arbeid for.

Aksjene hadde falt i verdi

Lånet var benyttet til å kjøpe aksjer i B AS i år 1. I årene etter hadde aksjene falt i verdi. Sekretariatet mente at det var en sammenheng mellom verdifallet på aksjene i B AS og gjeldsettergivelsen. Dette kunne etter sekretariatets oppfatning tilsi at det forelå tilknytning mellom den skattepliktiges styreverv i B AS og gjeldsettergivelsen.

Sekretariatet mente imidlertid at gjeldsettergivelsen også kunne relateres til en mer generell forretningsforbindelse ettersom verdiene som lånet ble gitt for å anskaffe mer eller mindre hadde gått tapt. Det var ikke naturlig at styreleder ble belønnet for at aksjene synker i verdi, slik tilfellet ville vært dersom man la til grunn at ettergivelsen skyldtes den skattepliktiges verv som styreleder i B AS.

Den skattepliktige var solvent på tidspunkt for gjeldsettergivelsen, men hadde anført at han hadde likviditetsproblemer og ikke kunne gjøre opp lånet til J AS. Så lenge den skattepliktige var solvent, kunne ikke sekretariatet se at hans likviditetsproblemer kunne være avgjørende for at lånet ble ettergitt. Sekretariatet kunne derfor ikke se at tap av sikkerhet på lånet kunne begrunne en gjeldsettergivelse.

Forhold på tidspunktet gjeldsettergivelsen ble foretatt

Det mest sentrale for å vurdere tilknytningen mellom gjeldsettergivelsen og styrevervet var forholdene på tidspunktet gjeldsettergivelsen ble gjennomført, dvs. i år 6. Sekretariatet kom under noe tvil til at det på dette tidspunktet fremsto som mest sannsynlig at det var den skattepliktiges forretningsmessige forhold til G som hadde vært avgjørende for gjeldsettergivelsen, og at gjeldsettergivelsen dermed måtte anses som en fordel vunnet ved arbeid.

Den skattepliktige hadde anført at dersom gjeldsettergivelsen var en fordel vunnet ved arbeid, måtte det gjøres fradrag for tap på aksjene i B AS ved beregning av fordelens størrelse. Sekretariatet fant ikke rettslig grunnlag for å gjøre fradrag for tidligere kursutvikling på aksjene ved fastsettelse av fordel ved gjeldsettergivelse etter skatteloven § 5–1.

Sekretariatets konklusjon og nemndas vurdering

Sekretariatet innstilte på at gjeldsettergivelsen skulle skattlegges som fordel vunnet ved arbeid etter skatteloven § 5–1.

Skatteklagenemnda var ikke enig i sekretariatets vurdering og ga den skattepliktige medhold i sin klage.

Skatteklagenemnda fant under tvil at det ikke var godtgjort at gjeldsettergivelsen var en fordel med tilstrekkelig tilknytning til de ulike styreverv som den skattepliktige hadde hatt i selskaper som G hadde hatt indirekte interesser i. Fordelen kunne derfor ikke skattlegges i medhold av skatteloven § 5–1 som fordel vunnet ved arbeid.