IFRS – fortsatt behov for klargjøringer
De som arbeider med IFRS, er godt kjent med at det på enkelte områder er krevende å forstå og anvende regelverket. Aktivitetsnivået til IASBs tolkningsorgan (IFRS-IC) underbygger en slik forståelse. IFRS-IC har det siste året publisert to nye tolkninger, samt 15 ulike agendabeslutninger som er retningsgivende for hvordan regelverket skal forstås. I denne artikkelen presenteres hovedtrekkene i tolkningene og et utvalg agendabeslutninger.
Statsautorisert revisor
EY
Aktuelt om finansiell rapportering
Formålet med denne spalten er å gi løpende oppdatering på aktuelle og sentrale spørsmål om finansiell rapportering. Det vil kunne være nye standarder eller tolkninger fra IASB eller NRS, men også relevante uttalelser gitt av regulerende myndigheter, eller kommentarer til andre relevante utviklingstrekk med betydning for norske foretaks finansielle rapportering. En regnskapsfaglig spesialistgruppe i EY er forfattere av spalten. Dette nummerets spalte er forfattet av statsautorisert revisor og autorisert finansanalytiker Anne-Cathrine Bernhoft. Hun er Executive Director og leder for fagavdeling regnskap i EY.
Bakgrunn
IFRS-regelverket består både av standarder og tolkninger til standardene. Tolkningene gis ut av IASBs tolkningsorgan – IFRS Interpretations Committee (IFRS-IC, omtales som IFRIC i det etterfølgende) – og har som formål å klargjøre den regnskapsmessige behandlingen av konkrete problemstillinger.
Alle tolkninger starter med en henvendelse om en konkret problemstilling vedrørende forståelsen av en standard. Bare et fåtall av disse henvendelsene fører til at det gis ut en tolkning i form av en «nummerert IFRIC». IFRIC diskuterer følgelig en rekke problemstillinger som de velger ikke å gå videre med. Disse publiseres i form av såkalte agendabeslutninger – «Items Not Added to the IFRIC Agenda», også kalt «NIFRIC-er». Begrunnelsen kan være at en mener det ikke er nødvendig å gi ut en tolkning fordi løsningen kan utledes av gjeldende standardtekst. Diskusjonene og begrunnelsen for at de ikke går videre med en henvendelse, fremgår av disse agendabeslutningene, og kan gi nyttig veiledning og forståelse av hvordan gjeldende regelverk skal forstås. Agendabeslutningene har ingen ikrafttredelsesdato og er følgelig relevante å se hen til allerede for avleggelsen av 2017-regnskapet.