Definisjoner

Med Z-rapport menes en sammenstilling av dagens registreringer i kassasystemet, jf. kassasystemforskrifta § 1–2 bokstav m. Etter at Z-rapport er produsert, skal telleverket i kassasystemet nullstilles* Dette gjelder ikke akkumulatorene “Grand total salg”, “Grand total retur” og “Grand total netto”. slik at registreringene ikke kommer med på neste Z-rapport. Etter bokføringsforskriften § 5–3–14 første ledd (i kraft 1. januar 2019) skal det ved dagens slutt foretas et dagsoppgjør og i den forbindelse utarbeides en Z-rapport fra hvert enkelt kassapunkt.

Med X-rapport menes en sammenstilling av registreringer i kassasystemet siden forrige Z-rapport, jf. kassasystemforskrifta § 1–2 bokstav n. I motsetning til Z-rapport, kan det tas flere X-rapporter i løpet av en dag. Produksjon av en X-rapport skal ikke medføre at telleverket i kassasystemet blir nullstilt. Det vil si at registreringene som er med i en X-rapport som er produsert i løpet av dagen, også skal være med i den neste Z-rapporten. En X-rapport kan for eksempel benyttes dersom det skal gjøres en kassakontroll i løpet av dagen, eller en kassaavstemming før det endelige dagsoppgjøret foretas.

Med unntak av at overskriftene på rapportene er forskjellige og at Z-rapporten skal ha et fortløpende nummer, er innholdet i de to rapportene det samme. Det vises til kassasystemforskrifta § 2–8–2 første ledd bokstavene a-z, se illustrasjon.

Rapportene skal kunne kjøres for hvert kassapunkt

Kassasystemet skal kunne produsere X- og Z-rapport for hvert kassapunkt, jf. kassasystemforskrifta § 2–8–1. Dette kravet henger sammen med at bokføringsforskriften krever at dagsoppgjøret skal foretas for hvert kassapunkt. Rapportene skal kunne kjøres fra hvert kassapunkt. Kravet er imidlertid ikke til hinder for at rapportene produseres fra ett av kassapunktene, eventuelt fra back office. Kassasystemet kan i tillegg ha funksjonalitet for å kjøre totalrapporter for flere kassapunkter, men det er ikke krav til slik funksjonalitet. Virksomheter/brukerne kan også ha behov for å lage månedsrapporter, grafer mv. i den operative driften. Dette kan produseres fra kassasystemet, men gjøres enklere ved at opplysningene fra elektronisk journal eksporteres til en egen fil utenfor kassasystemet. Eksportfilen kan være redigerbar så lenge den genereres direkte fra den sikrede journalen. En slik eksportfil er ikke oppbevaringspliktig regnskapsmateriale.

Rapportene skal produseres med påbudt innhold

De fleste av spesifikasjonskravene i X- og Z-rapport er påbudt funksjonalitet, mens noen er valgfrie, ved at opplysningene bare skal tas med dersom funksjonaliteten finnes i kassasystemet. Et eksempel på det siste er funksjonalitet til å registrere tips på kassasystemet, hvor det i bestemmelsen står «dersom kassasystemet har funksjonar for dette». I et kassasystem som ikke har denne funksjonaliteten, er det ikke krav om at «tips» skal vises i rapportene.

Påbudte spesifikasjoner skal vises i rapporten selv om funksjonen ikke har vært benyttet i løpet av dagen. Et eksempel kan være at det ikke har vært skrevet ut kopikvitteringer. Det skal da stå «Kopikvitteringer: 0» i rapporten.

Navn og nummerering av rapport (bokstav a og § 2–8–3)

Det skal fremgå av rapportene at det er en X- eller Z-rapport.

Z-rapporten skal i tillegg være fortløpende nummerert. Dette innebærer at Z-rapportene for hvert kassapunkt må ha en egen nummerserie. Kravet om nummerering kommer i tillegg til kravet om at Z-rapporten skal inneholde dato og klokkeslett, jf. § 2–8–2 bokstav c. Det skal dermed ikke være mulig å foreta registrering av kontantsalg i tidsrommet etter at det er gjennomført et dagsoppgjør med produksjon av Z-rapport, uten at dette kontantsalget inngår i neste Z-rapport, eller at det setter spor ved at et nummer på Z-rapportene mangler.

Foretakets navn og organisasjonsnummer (bokstav b)

Foretakets navn og organisasjonsnummer skal fremgå av X- og Z-rapport. Det er foretakets navn slik det er registrert i Enhetsregisteret/Foretaksregisteret som skal fremgå av rapportene.

Dato og klokkeslett (bokstav c)

En av de påbudte funksjonene er at kassasystemet skal ha en klokke som skal være stilt til norsk normaltid og justert for sommertid, jf. kassasystemforskrifta § 2–5 tredje ledd. Kravet til at klokkeslett skal fremgå av X- og Z-rapport er selvforklarende i de tilfellene hvor Z-rapporten faktisk tas ut fra kassasystemet på papir eller som ferdig rapportfil ved dagens slutt. Ved elektronisk lagring av dataene i kassasystemet, hvor Z-rapportene ikke tas ut ved dagens slutt, er det tidspunktet for låsingen av dataene ved dagens slutt som må fremgå av rapportene. Det er ikke avgjørende hvilken tekst som benyttes i tilknytning til klokkeslettet. Det vises i den forbindelse også til omtale i uttalelse om god bokføringsskikk nr. 17* Uttalelse av 22. april 2015 om Tidspunkt for dagsoppgjør for serveringssteder, www.regnskapsstiftelsen.no/bokforing/uttalelser-om-god-bokforingsskikk-gbs/gbs-17/, der det blant annet er uttalt:

«Dersom klokkeslett for stenging av kassen, «utmelding» eller lignende fremgår, må dette være dekkende såfremt det fremgår av systembeskrivelsen etter bokføringsforskriften § 5–3–4 at dataene låses på dette tidspunktet.»

ID-nummeret til kassapunktet (bokstav d)

Et kassasystem skal ha et id-nummer. I kassasystemlova § 2 bokstav f er dette definert som «en unik identifikator for kassasystemet».

For et PC-basert kassasystem vil normalt lisensnummer og løpenummer for programvaren være tilstrekkelig, og det er ikke behov for å registrere eksempelvis serienummer på maskinvaren kassasystemet kjører på. For ROM-baserte kassasystemer vil ID-nummeret kunne være en kombinasjon av eksempelvis serienummer på apparatet og versjonsnummer av programvaren.

Dersom det er flere kassapunkter knyttet til et kassasystem, må det enkelte kassapunktet kunne skilles fra hverandre. Dette kan f.eks. gjøres ved å tillegge et løpenummer til kassasystemets id-nummer (kasse 1, 2 etc.) eller ved å tillegge en tekst som beskriver hvilket kassapunkt det gjelder (bar, restaurant etc.). Det er dette ID-nummeret som skal fremkomme på X- og Z-rapport.

Totalt kontantsalg (bokstav e)

Det fremgår av Skattedirektoratets merknad til bestemmelsen at totalt kontantsalg skal vises brutto, dvs. inkludert eventuell merverdiavgift, men etter fradrag for registrerte rabatter, returer mv. Det samme gjelder andre spesifikasjonskrav som er benevnt «kontantsalg», f.eks. i bokstav f.

I merknaden til kassasystemforskrifta § 2–8–7 er det sagt at bokføringspliktige som unntaksvis har kredittsalg og som ikke fakturerer dette særskilt, kan registrere salget på vanlig måte og skrive ut en salgskvittering. Slike salg vil da komme med på X- og Z-rapport som vanlige kontantsalg.

Kontantsalg fordelt på hovedgrupper (bokstav f)

Det er et krav om at antall kontantsalg og beløp som et minimum skal være fordelt på hovedgrupper. Merknaden til bestemmelsen lyder slik:

«Dette vil vere eit samandrag av registrerte sal som høyrer inn under den definerte hovudgruppa. Den bokføringspliktige kan velje å spesifisere kontantsalet på eit meir detaljert nivå. For enkelte bransjar er det sett krav om at omsetning mv. skal bokførast og spesifiserast på bestemte vare- og tenestegrupper, jf. bokføringsforskrifta §§ 8–3 (frisørverksemd mv.) og 8–5 (serveringsstader). For frisørverksemnd er det og eit krav om å vise vare- og tjenestegruppene pr. ansatt. Kassasystemet må da uansett innrettast slik at desse krava kan oppfyllast.»

Det fremgår av merknaden at det ikke er krav om et veldig detaljert nivå. Den bokføringspliktige kan imidlertid velge ytterligere spesifisering om det er ønskelig. Det er kun de hovedgruppene som har vært benyttet, som kreves spesifisert.

Det er antall salgskvitteringer minus antall returkvitteringer knyttet til kontantsalget som skal oppgis som antall. Dersom det er utstedt en kombinert salgs- og returkvittering, skal denne telle med som en salgskvittering og en returkvittering, slik at antallet for dette salget/returen blir 0. Det samme gjelder for antall kontantsalg etter bokstav g og h.

Kontantsalg fordelt på ulike betalingsmiddel (bokstav g)

Regelverket innebærer et krav om å registrere type betalingsmiddel ved kontantsalg. Betalingsmiddelet skal også fremgå av salgskvitteringen. Når antall kontantsalg og beløp fordelt på de ulike betalingsmidlene fremgår av X- og Z-rapport, vil det bli enklere å foreta avstemming av kassabeholdningen samtidig som det reduserer muligheten til å tilpasse kontantsalget til registrerte betalinger over bankterminal. Det er kun de betalingsmidlene som har vært benyttet til å betale med på kassapunktet som kreves spesifisert. Dette innebærer at det ved et kassapunkt hvor det bare er mulig å betale med sedler og mynter, kun er plikt til å vise «kontant» som type betalingsmiddel i rapportene.

Når det gjelder typer av betalingsmidler, vises det til dokumentasjonen til SAF-T Kassasystem der følgende betalingsmidler er oppgitt:

I enkelte virksomheter er det ikke uvanlig at de ansatte har et eget kort som de fyller på med «kontanter» og bruker ved kjøp i kantinen. Dette vil gå inn under betalingstype «kundekort».

Kontantsalg spesifisert for hver enkelt operatør (bokstav h)

Kravet om å spesifisere antall kontantsalg og beløp fordelt på ulike betalingsmiddel for hver enkelt operatør i X- og Z-rapport, gjelder bare dersom kassasystemet har slik funksjonalitet. Spesifikasjonskravet må ses i sammenheng med at det fra 1. januar 2019 vil være krav om å foreta avstemming av kontantsalget for hver enkelt operatør hvis operatøren har egen kassaskuff. Det er kun de operatørene det er registrert salg på som kreves spesifisert.

Tips (bokstav i)

Spesifikasjonskravet om å vise antall tips og beløp i X- og Z-rapport gjelder bare dersom kassasystemet har funksjonalitet til å registrere tips.

Tips (drikkepenger) er skattepliktig for mottakeren som fordel vunnet ved arbeid. Tips kan oppbevares i kassaskuffen dersom kassasystemet har funksjonalitet til å registrere tips. I så fall skal antall tips og beløp spesifiseres i X- og Z-rapport. Fra 1. januar 2019 stiller bokføringsforskriften krav om hvordan tips skal dokumenteres hvis kassasystemet ikke benyttes til å dokumentere tips.

Kontantsalg fordelt på ulike merverdiavgiftssatser (bokstav j)

Avgiftspliktig og avgiftsfritt kontantsalg mv. samt merverdiavgift fordelt på ulike merverdiavgiftssatser, skal fremkomme i X- og Z-rapport. Dette spesifikasjonskravet må ses i sammenheng med kravene den bokføringspliktige har til slik spesifikasjon på salgskvitteringer, i spesifikasjon av merverdiavgift og i pliktig regnskapsrapportering (skattemelding for merverdiavgift).

Inngående vekselkasse (bokstav k)

Inngående vekselkasse skal fremkomme i X- og Z-rapport. Kravet til å registrere inngående vekselkasse er nødvendig for å kunne kontrollere kontantbeholdningen mot registrert salg på slutten av dagen/skiftet. Kravet gjelder også i de tilfellene hvor kontantsalget registreres på den enkelte operatør og operatøren oppbevarer kontantene i egen kassaskuff. I slike tilfeller må kassasystemet ha funksjonalitet for at vekselkassen kan registreres for den enkelte operatør. Tilsvarende må flerbrukskasser ha funksjonalitet til at vekselkassen kan registreres for hver enkelt bokføringspliktige bruker.

Salgskvitteringer (bokstav l)

Antall salgskvitteringer skal fremkomme i X- og Z-rapport. Det er antall kvitteringer for kontantsalg som skal spesifiseres. Hvis det regelmessig blir skrevet ut kvitteringer for kredittsalg fra kassapunktet skal dette spesifiseres for seg, jf. kassasystemforskrifta § 2–8–2 annet ledd.

Åpninger av kassaskuff (bokstav m)

Antall åpninger av kassaskuff skal fremkomme i X- og Z-rapport. Med åpninger av kassaskuff («nullinnslag») menes at kassaskuffen åpnes uten at det har skjedd noen registrering av kontantsalg eller tilbakebetaling, jf. kassasystemforskrifta § 1–2 bokstav c. Hyppige åpninger av kassaskuff kan være et signal om mangelfull registrering av kontantsalg.

Åpninger av kassaskuff i forbindelse med utskrift av salgskvittering og returkvitteringer og betaling og tilbakebetalinger i den forbindelse, skal dermed ikke inkluderes i det oppsummerte tallet over skuffeåpninger i X- og Z-rapportene. Det er likevel et krav om at slike åpninger av integrert kassaskuff skal fremgå av elektronisk journal.

Når kassaskuffen «nødåpnes», vil dette kunne skyldes strømbrudd e.l., hvor kassaskuffen må åpnes «manuelt» ved bruk av en særskilt knapp, nøkkel e.l. Opplysningene om at kassaskuffen har blitt åpnet, vil da ikke kunne fremgå av elektronisk journal, og kreves da heller ikke spesifisert i X- og Z-rapport. I den grad bruk av «nødåpningsknapp» kan registreres i elektronisk journal, skal slik bruk inngå i oppsummerte tall over skuffeåpninger.

Kopikvitteringer, proforma-kvitteringer og returer (bokstavene n, o og p)

Kopikvitteringer, pro forma kvitteringer og returer skal spesifiseres på antall og beløp i X- og Z-rapport. Kravet til spesifikasjon av omfanget av slike kvitteringer er satt for å motvirke at slike kvitteringstyper urettmessig benyttes i stedet for å registrere kontantsalg og skrive salgskvittering, eller for å redusere kontantsalget.

Alle kassasystem skal kunne skrive ut returkvittering, jf. kassasystemforskrifta § 2–8–1. Det skal følgelig alltid være opplysning om antall returkvitteringer på X- og Z-rapport. Kravet til å spesifisere antall kopikvittering og proforma-kvittering avhenger av om kassasystemet har funksjonalitet til å skrive slike kvitteringer.

Rabatter (bokstav q)

Antall rabatter og beløp skal fremkomme i X- og Z-rapport. Det er rabatter som gis på kassapunktet (prisen blir korrigert i kassa) som skal fremgå. Det er dermed ikke krav om at det skal registreres rabatter på varer der prisene er satt ned. Rabatter som blir korrigert automatisk i kassasystemet, f.eks. kampanjer som «ta 3 betal for 2», skal heller ikke spesifiseres.

Avbrutte kontantsalg (bokstav r)

Det følger av kassasystemforskrifta § 2–8–3 annet ledd at det ikke skal være mulig å utarbeide en Z-rapport uten at alle salg er avsluttet. Dersom «salgene» blir avsluttet uten at det skrives ut kassakvittering, regnes det som avbrutt kontantsalg som skal spesifiseres i X- og Z-rapport med antall og beløp. Stort omfang av slike avbrutte kontantsalg kan være et tegn på at kontantsalg ikke kommer med i dagsoppgjørene.

Linjekorreksjoner (bokstav s)

Antall linjekorreksjoner spesifisert på type og beløp skal fremkomme i X- og Z-rapport. Merknaden til bestemmelsen lyder slik:

«Eit eksempel på type linjekorreksjon er «feilslag». Dette vil typisk vere feilslag som blir korrigert før salskvitteringa blir skriven ut. Eit eksempel på det er at varen feilaktig er registrert to gonger, eller at det er registrert feil vareartikkel.»

Skattedirektoratet har lagt til grunn at økning av antall ikke skal anses som feilslag, og da heller ikke som en linjekorreksjon som skal fremgå av X- og Z-rapport.

Det er antall linjer man korrigerer som skal vises i X- og Z-rapport. På Skatteetatens hjemmeside under publiserte spørsmål og svar er det gitt følgende eksempel på hvordan en reduksjon av antall pga. feilslag skal vises:

«Det er på en linje registrert 5 kaffe á kr 30 (kr 150), men dette skulle være en linje med 1 kaffe á kr 30. Dette korrigeres med -4 kaffe á kr 30 (-kr 120). I X- og Z-rapport vises linjekorreksjon: feilslag antall: 1, beløp kr -120.

Dersom det er registrert en kaffe på hver linje (4 for mye), skal korrigeringen også skje for hver linje. I X- og Z-rapport vises da linjekorreksjon: feilslag antall: 4, beløp kr -120.

Dersom det blir foretatt korrigeringer etter at salget er avsluttet, skal dette vises som returer og ikke som linjekorreksjoner. Når 4 kaffer slås inn som minussalg, skal dette i X- og Z-rapport fremkomme som returer antall -1, beløp kr -120, jf. kassasystemforskrifta § 2–8–2 første ledd bokstav p. Det skal i slike tilfelle skrives en returkvittering og det er antall returkvitteringer som skal summeres i X- og Z-rapport.»

Prisundersøkelser spesifisert på varegruppe (bokstav t)

Antall prisundersøkelser spesifisert på varegruppe og beløp skal fremkomme i X- og Z-rapport. Ordet «prisundersøkelse» er ikke definert hverken i kassasystemlova eller kassasystemforskrifta. Med prisundersøkelse menes at kassasystemet benyttes til å undersøke prisen på en vare (varen skannes) uten at det samtidig registreres noe salg. For kunden kan det virke som varen blir registrert på ordinær måte da prisen vil komme opp i kundedisplayet. Hensikten med å logge slike direkte prisundersøkelser er å hindre at funksjonen prisundersøkelse brukes i stedet for å registrere salg. Det er kun de varegruppene det er foretatt prisundersøkelse på som kreves spesifisert.

Prisoppslagene skal spesifiseres på varegruppe. «Varegruppe» er ikke definert i kassasystemregelverket, men begrepet brukes i dag i bl.a. bokføringsforskriften § 5–3–2a siste ledd i forhold til beskrivelse av art i salgsdokumentet. Eksempler fra forarbeidene til denne bestemmelsen (delrapport III fra Bokføringsstandardstyret) kan være veiledende også i forhold til kassasystemregelverket:

• I en virksomhet som selger ulike typer biltilbehør, vil en varegruppe som bilrekvisita ikke være tilstrekkelig spesifikk. En oppdeling av produktspekteret i grupper som bilbelysning, bilelektrisk, lasteprodukter, tilhengerprodukter, kupétilbehør, felger etc., vil derimot være akseptabel.

• I en forretning som selger herreklær, kan en hensiktsmessig inndeling i varegrupper være: dresser, skjorter, jakker, slips, tilbehør etc. Det kun å angi «klær», vil ikke være tilfredsstillende.

• I en kolonialforretning kan en hensiktsmessig oppdeling være: melk, brød, kjeks, mel, sukker, brus, øl, frukt, grønnsaker, sjokolade, rengjøringsmidler osv., uten at det konkret angis hva slags type melk, brød osv. det gjelder.

Andre korreksjoner (bokstav u)

Kravet til å spesifisere antall andre korreksjoner på type og beløp i X- og Z-rapport er en sekkebestemmelse og er ment å fange opp korreksjoner som skjer på annet grunnlag enn det som er angitt i bokstavene foran.

Utleveringskvitteringer (bokstav v)

Dersom kassasystemet benyttes for å registrere kredittsalg som skal faktureres senere, skal det skrives ut en utleveringskvittering fra kassasystemet, jf. kassasystemforskrifta § 2–8–1. Hensikten med kravet er å sikre at det alltid skrives ut kvittering i forbindelse med registrering av varer eller tjenester på kassapunktet. Antall utleveringskvitteringer og beløp skal spesifiseres i X- og Z-rapport. Mange kontantvirksomheter har ikke kredittsalg, men kan likevel benytte et kassasystem hvor det er funksjonalitet til å skrive utleveringskvitteringer. Hvis funksjonaliteten finnes på systemet, skal antall utleveringskvittering (0) spesifiseres på X- og Z-rapport selv om funksjonaliteten ikke har vært benyttet.

Treningskvitteringer (bokstav w)

Da kassasystemforskrifta ble fastsatt, var treningsfunksjonen en forbudt funksjon. Bakgrunnen for det var at Skatteetaten hadde avdekket at treningsfunksjonen benyttes for å registrere reelt kontantsalg uten at dette har kommet med i dagsoppgjørene og dermed heller ikke blitt skattlagt og avgiftsberegnet. Etter ønske fra kassasystemleverandørene og deres kunder ble forskriften endret og treningsfunksjonene igjen tillatt.* Forskrift om endring i forskrift om krav til kassasystem (kassasystemforskrifta) av 6. juli 2016, nr. 901. (lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-12-20-1752) Samtidig ble det satt krav om at antall treningskvitteringer og beløp skal spesifiseres i X- og Z-rapport, samt krav til innhold i treningskvitteringer.

Grand total (bokstavene x, y og z)

Grand totalene i X- og Z-rapport skal vise det totale beløpet som er registrert på kassapunktet fra starten av, inklusive merverdiavgift. Akkumulatorene skal også inneholde kredittsalg som nevnt i § 2–8–2 annet ledd, og returkvitteringer knyttet til kredittsalget. «Grand total salg» viser det totale salgsbeløpet som er registrert, før fradrag av «grand total retur», mens «grand total netto» er totalt salgsbeløp etter fradrag for «grand total retur».

Kravene i kassasystemlova med forskrift gjelder kassasystemer som tilbys for salg, utleie eller utlån fra og med 1. januar 2017. Dersom eksisterende kassasystem oppgraderes for å tilfredsstille de nye kravene, gjelder kravet til å angi grand totaler på X- og Z-rapport ved installasjon av den versjonen av systemet som støtter kassasystemregelverket. Grand totalene kan da starte på 0. Dersom kassasystemet allerede har med Grand total i X- og Z-rapport, er det ikke nødvendig å nullstille dette når ny versjon tas i bruk.

Kredittsalg og andre inn- og utbetalinger

Kassasystemregelverket regulerer i første rekke kassasystem brukt for å registrere kontantsalg.

Dersom det skrives ut kvitteringer for kredittsalg fra kassapunktet, skal også antall kredittsalg og beløp spesifiseres i X- og Z-rapport, jf. kassasystemforskrifta § 2–8–2 annet ledd. Dette gjelder uavhengig av om salgskvitteringen skrives ut på salgstidspunktet eller på et senere tidspunkt. Hvis slik kvittering skrives ut fra kassapunktet på salgstidspunktet når varen hentes/tjenesten leveres, er det ikke krav til utleveringskvittering i tillegg. Utskrift av kvitteringer for kredittsalg på et senere tidspunkt enn salgstidspunktet kan for eksempel være aktuelt i de tilfellene en håndverker regelmessig henter varer hos en byggvareforhandler i løpet av en måned, og mottar en kvittering fra kassasystemet ved utgangen av måneden.

Også antall innbetalinger og returer som gjelder kredittsalg og som blir registrert via kassasystemet, skal spesifiseres i X- og Z-rapport.

Hvis kassasystemet ikke er integrert mot regnskapssystemet, må kassasystemet produsere dokumentasjon (salgsjournal) som viser kredittsalget spesifisert for hver kunde, slik at virksomheten kan spesifisere salg- og betalingstransaksjonen over kundespesifikasjonen. Dokumentasjonen må være tilrettelagt slikt at kredittsalget kan bokføres med de spesifikasjonene som kreves både i forhold til varegrupper* Enkelte bransjer har også krav om å bokføre omsetningen, spesifisert på varegrupper. Dette gjelder bl.a. serveringssteder, jf. bokføringsforskriften § 8-5-2. og avgiftsbehandling. Alternativt kan kassasystemet legge til rette for at alle salgskvitteringene og betalinger som gjelder kredittsalg, skrives ut og benyttes som bokføringsgrunnlag.

Andre inn- og utbetalinger som blir registrert på kassasystemet skal også tas med i X- og Z-rapport spesifisert på type og beløp. Dette kan bl.a. være forskuddsbetalinger, depositum og innbetalinger for gavekort. For nærmere omtale av bruk av kassasystemet til å registrere kredittsalg vises det til Skattedirektoratets uttalelse^{* Se Skattedirektoratets uttalelse, skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Uttalelser/Prinsipputtalelser/nye-krav-til-kassasystemer--registrering-av-kredittsalg/, om kassasystemer og kredittsalg.} av 15. september 2016.