Bakgrunnen for og målet med forskningsprosjektet

Prosjektet, som har fått navnet Internationalization of financial reporting and auditing, har som mål å gi økt kunnskap om og forståelse av endringer i global og norsk regnskapsrapportering og revisjon.

Regnskaps- og revisjonsfagene går gjennom mange endringer og utfordringer relatert til den globale innføringen av International Financial Reporting Standards (IFRS) og økt kompleksitet i moderne virksomhet. I løpet av det siste tiåret har bruk av IFRS blitt vedtatt i over 100 land og fått global status. Det forventes også ytterligere vesentlige regulatoriske endringer i regnskap og revisjon i Norge knyttet til ny regnskaps- og revisjonslovgivning.

Det hevdes at IFRS tjener allmennhetens interesse gjennom bedre åpenhet, markedseffektivitet og internasjonal sammenligning. Det er imidlertid en pågående debatt om i hvilken grad dette oppnås. Etter hvert som innslaget av internasjonale standarder utvides globalt og i Norge, er det behov for å forske på hvordan disse endringene påvirker kvaliteten på den finansielle rapporteringen.

Forskning på regnskap og revisjon skjer oftest uavhengig av hverandre. Vi vil imidlertid legge an en integrert tilnærming som anerkjenner at endringer i regnskapsstandarder ikke bare har implikasjoner for finansiell rapportering, men også for revisjonsprosessen.

Nærmere om delprosjektene

Vi planlegger å forske på tre beslektede emner for å undersøke virkningen av at IFRS i økende grad tas i bruk globalt, kvalitet på finansiell rapportering og revisjonsprosesser.

For å undersøke hvordan internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) fører til regnskapskonvergens globalt, om kvaliteten av den finansielle rapporteringen påvirkes og om revisjonsprosessen endres, fokuserer vi på tre relaterte tema:

1. Er det ulikheter landene mellom i hvordan IFRS tas i bruk, og påvirker eventuelle ulikheter hvorvidt det skjer en harmonisering mellom de nasjonale regnskapsstandardene og IFRS?

2. Vi vil analysere karakteristika med hensyn til måten IFRS er tatt i bruk samt hvordan ulike karakteristika påvirker graden av harmonisering mellom rapportering basert på nasjonale regnskapsstandarder og rapportering basert på IFRS.

3. Hvordan vil innføring av nasjonale standarder som er basert på IFRS påvirke kvaliteten på regnskapsrapporteringen og revisjonsprosessen i selskaper som ikke er børsnoterte?

4. Målet er å evaluere hvordan nasjonale standarder basert på IFRS reflekteres i regnskapsrapporteringen, samt studere om og hvordan anvendelse av IFRS-baserte standarder påvirker mulighetene for å sammenligne selskaper som ikke er børsnoterte.

5. Hvilken effekt har IFRS på risikovurderingen i forbindelse med revisjonen, kommunikasjons-prosessen og implementeringen av kravene til utvidet rapportering i revisjonsberetningen knyttet til sentrale forhold?

6. At revisor må kommunisere med sine klienter er allment akseptert, men det er en pågående global debatt om hvordan man kan styrke kvaliteten på og relevansen av revisors kommunikasjon med regnskapsbrukerne. Vi vil undersøke om subjektive vurderinger innenfor IFRS-regelverket som påvirker regnskapene, bidrar til økt revisjonsrisiko og hvordan en slik risiko er reflektert i revisjonsprosessen og den utvidede revisjonsberetningen.

Formidling og aktualitet

Som nevnt tar vi sikte på å utveksle kunnskap mellom akademikere, praktikere og studenter gjennom publikasjoner, konferanser og workshops.

Vi vil også utvikle en database med regnskaps- og revisjonsfaglige data for sammenligning over landegrensene for å sikre oss fortsatt internasjonalt samarbeid også utover prosjektperioden.

I en tid hvor bare deler av regnskapslovutvalgets forslag er innført, er forskningsprosjektet svært aktuelt, ikke minst i forhold til å tilpasse norske regnskapsstandarder til den internasjonale regnskapsstandarden IFRS for SMEs på en måte som er tilpasset behovet for regnskapsrapportering i ikke-børsnoterte foretak i Norge. Dette omfatter anslagsvis 4000 selskaper (kilde NOU 2015:10, tabell 10.3, s.298).

Når rapportering etter IFRS eventuelt vil omfatte dette viktige segmentet for verdiskapning i Norge, vil også opplæringsbehovet for regnskapsprodusenter, regnskapsførere og revisorer bli omfattende, noe vi ønsker å understøtte gjennom vår forskning og integrering i undervisningen.

Oppsummering

Vår søknad til Forskningsrådet har som mål å styrke vårt Masterprogram i regnskap og revisjon gjennom forskning i temaet nasjonalt og internasjonalt, og samtidig skape et rekrutteringsgrunnlag for nyansettelser innen feltet, samt grunnlag for å videreutvikle vårt gode kontaktnett nasjonalt og internasjonalt.

Prosjektet ble også utformet slik at regnskap og revisjon sees i sammenheng gjennom tre gjennomgående og tverrfaglige delprosjekter og med et utrykt ønske om å skape verdier også for samarbeidspartnerne samt arenaer for å formidle forskningsresultatene.

Vi ser derfor frem til å oppstart av prosjektet våren 2018 og arbeidet med dette de neste fire årene.