Norske bedrifter henger etter i klimarapportering
Klimaendringer har stadig større påvirkning på finansielle prestasjoner. Selskaper som ikke henger med i det grønne skiftet, vil kunne risikere store tap, enten gjennom tapte markedsandeler, økte omkostninger, eller «stranded assets» – verdier som ikke vil kunne realiseres i et lavutslippssamfunn.
MA, Climate and Society
EY
MA, Economics and international affairs
EY
I verste fall vil hele forretningsmodeller kunne bli avleggs. Skrekkeksempelet på et selskap som ikke greide å omstille seg, er Kodak, som valgte å holde fast på tradisjonell fotofilm, mens resten av markedet utviklet seg med stormskritt mot digitale løsninger.
Investorer etterspør derfor stadig mer informasjon om hvordan bedrifter jobber med klima, bærekraft og langsiktig verdiskapning. I en EY-undersøkelse blant institusjonelle investorer, ble det funnet at 79 % av respondentene vurderer rapportering om klima og bærekraft i investeringsbeslutninger, og hele 72 % oppgir at de ønsker mer informasjon. Her i Norge publiserte Oslo børs tidligere i år en egen anbefaling for hvordan selskaper kan gå frem for å bedre sin rapportering om klima og bærekraft.
Nytt rammeverk for klimarisiko og muligheter
Investorers behov for klimainformasjon er også bakgrunnen for G20-landenes spesialutvalg «Task Force on Climate-related Financial Disclosure» (TCFD). Utvalget som er ledet av den britiske sentralbanksjefen Mark Carney og finansmannen Michael Bloomberg, og støttet av over 400 investorer som forvalter mer enn 25 billioner US dollar, lanserte i sommer sin sluttrapport med anbefalinger for hvordan bedrifter bør kartlegge og rapportere om klimarelatert risiko og muligheter.
TCFD-rapporten fremmer et rammeverk for klimarisiko som omfatter politiske, teknologiske og markedsmessige endringer som følge av det grønne skiftet (overgangsrisiko), så vel som direkte konsekvenser av klimarelaterte hendelser (fysisk risiko). I henhold til anbefalingene bør man rapportere om hvordan et selskap vurderer klima ut fra selskapsstyring, strategi, risikostyring samt mål og metoder.
Selskaper må altså ikke bare spørre seg selv om hvordan de påvirker miljøet, men også hvordan klimaendringer vil påvirke bedriften, dersom de skal gi interessenter et helhetlig bilde av langsiktig verdiskapning.
Investorer etterspør stadig mer informasjon om hvordan bedrifter jobber med klima, bærekraft og langsiktig verdiskapning.
Bærekraft må bli del av strategien
For å ta temperaturen på dagens klimarapportering gjennomførte vi i høst undersøkelsen «EY Climate Risk Disclosure Barometer – Norway», hvor vi vurderte rapporteringen til de største selskapene på Oslo børs opp mot TCFD-anbefalingene.
Selv om flere norske bedrifter har tatt skritt mot mer åpenhet om bærekraft og klima, indikerer likevel våre funn at nåværende rapportering ikke er tilstrekkelig og at få har en spesifikk vurdering av klimarisiko og muligheter. På overordnet nivå skyldes dette at norske bedrifter i liten grad knytter sin klimarapportering opp mot sin forretningsmodell og finansielle prestasjoner. Det gjør det igjen vanskelig å relatere klima og bærekraft til strategi, noe som dermed gir begrenset innsikt i risiko og muligheter.
Noen sektorer scorer dramatisk lavt. Eksempelvis er rapportering fraværende på nesten alle kategorier innen shipping og transport, til tross for at denne bransjen allerede opplever store teknologiske og markedsmessige omveltninger som følge av klimautfordringen. Undersøkelsen viser også at det er en lang vei frem til markedsledende bedrifter i Europa, spesielt til naboene Sverige og Danmark, der det stilles høyere regulatoriske krav til slik rapportering. Dette kan påvirke norsk konkurranseevne i utlandet.
De beste tenker langsiktig
For å formidle slik informasjon anbefaler TCFD-rapporten bruk av klimascenarioer – altså ulike forventninger til klimaendring – som et verktøy for å kartlegge risiko og muligheter fremover i tid. På det viset kan et selskap modellere mulige utviklingsbaner for sin virksomhet, som igjen kan brukes i utforming av strategi.
Et eksempel på dette er Statoil, som i år har publisert tre klima- og energiscenarioer, som del av sin overliggende strategi. Olje- og gassbransjen står overfor store utfordringer, der både klima- og geopolitikk samt teknologiutviklingen kan endre bransjens forutsetninger. Gjennom åpenhet rundt klimarisiko klarer Statoil å synliggjøre hvordan de vil være i stand til å møte utfordringer og skape nye muligheter.
Slik langsiktig og helhetlig planlegging er kjernen i det som TCFD anbefaler. Norske bedrifter bør nå ta dette innover seg og vise hvordan de kan bidra til fremtidig vekst under det grønne skiftet, slik at man unngår klimarelaterte «Kodak moments» i norsk næringsliv.