Kategori: Skatt

Spørsmål: Stein og Reidar er brødre og arver sin far. Faren etterlater seg en bolig og et næringsbygg. Boligen og næringsbygget er verdt åtte millioner kroner hver. Brødrene blir enige om at Stein får boligen og Reidar får næringsbygget.

Faren bodde i boligen til det siste og han kunne ha solgt den skattefritt. Næringsbygget har en saldoverdi på én million kroner.

Skal det skattemessig ses på som om brødrene har arvet en halvpart hver av boligen og næringsbygget, og at de deretter har overført en halvpart til hverandre?

Skatt

Svar: Nei, skattemessig er ikke dette noen form for realisasjon. Det avgjørende for inngangsverdien på det brødrene mottar, er hva den enkelte får ved utlodningen av dødsboet, jf. skatteloven § 9–7 (2). Hovedregelen er at arvingene trer inn i arvelaters inngangsverdi mv., jf. § 9–7 (1). Fra dette er det visse unntak, blant annet for bolig som arvelater kunne ha realisert uten gevinstbeskatning, jf. § 9–7 (5).

Stein får en inngangsverdi på åtte millioner kroner, mens Reidar overtar farens inngangsverdi på én million kroner. En likedeling av arven tilsier derfor at brødrene må ta hensyn til den skatten som Reidar vil få ved en eventuell realisasjon av næringsbygget.

Dokumentavgift

Det er noen fritak for dokumentavgift ved hjemmelsoverføring av fast eiendom, jf. Stortingets vedtak om dokumentavgift. Det fremgår av § 2 bokstav f at det er fritak for ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendommen. Stein og Reidar har arvet en halvpart hver av boligen og næringsbygget. En hjemmelsoverføring basert på hva den enkelte arvet, ville gitt fritak for begge. I og med at de i stedet skal ha hver sin eiendom, må de imidlertid betale dokumentavgift ved hjemmelsoverføringen tilsvarende verdien på den halvdelen de ikke arvet.