Logg på for å laste ned PDF
Børsnoterte foretaks IFRS-rapportering:

Observasjoner fra praksis

I årets undersøkelse av regnskapspraksis blant norske børsnoterte selskaper har fokus blitt rettet mot revisjonsberetningen, selskapenes kvartalsrapportering, tilpasning til nye sentrale regnskapsstandarder som trer i kraft i 2018 og 2019, og informasjon om selskapenes finansiering.

Dr. oecon. og statsautorisert revisor

Steinar S. Kvifte

Partner EY

MRR og Master i økonomi og ledelse

Maren Linnestad Kristiansen

EY

Bakgrunn

IFRS er et omfattende standardsett hvis formål er å bidra til et godt beslutningsgrunnlag for investorer og långivere. Standardsettet er prinsippbasert, men med ikke-ubetydelige innslag av regellignende bestemmelser. Dette innebærer at regnskapsprodusenter må utøve skjønn og gjøre tolkninger ved anvendelsen av standardene. Praksis utvikles derfor ikke nødvendigvis ensartet, ei heller er det alltid enkelt å få oversikt over hva som er etablert og bred praksis. EY har i en årrekke gjennomført en såkalt «Praksisundersøkelse» der regnskapsrapporteringen til selskaper notert på Oslo Børs gjennomgås for å identifisere etablert praksis på utvalgte områder.

Årets undersøkelse har fokus på regelverksendringer og tar for seg fire områder:

  1. Revisors identifikasjon av sentrale forhold i revisjonsberetningene.

  2. Selskapenes kvartalsrapportering.

  3. Opplysninger om nye standarder som trer i kraft i 2018 og 2019.

  4. Opplysninger om lånebetingelser («covenants»).

Revisor skulle for første gang identifisere sentrale forhold i sin beretning for alle regnskap med balansedag etter 15. desember 2016. I årets undersøkelse har vi kartlagt omfanget av omtalte sentrale forhold og vurdert bransjespesifikke forskjeller. Sentrale forhold er i det følgende benevnt «KAM», som er forkortelse på den engelskspråklige originaltittelen, «Key Audit Matters».

Verdipapirhandelloven ble endret med virkning for 2017 og stiller ikke lenger krav om kvartalsrapportering. Vi har sett nærmere på hvordan selskapene har tilpasset seg denne regelendringen i første kvartal 2017.

Sentrale nye standarder om inntektsføring (IFRS 15), finansielle instrumenter (IFRS 9) og leieavtaler (IFRS 16) trer i kraft i 2018 og 2019. IFRS stiller krav til at det skal gis informasjon om disse nye standardene og forventet effekt på regnskapet når de tas i bruk. Vi har analysert innholdet i opplysningene som selskapene ga i 2016-regnskapet om de nye standardene.

Selskapenes opplysninger om lånebetingelser er det siste området som var gjenstand for gjennomgang i årets undersøkelse. Dette er et område som brukere over tid har etterlyst mer informasjon om. I september i år utga IASB et såkalt «Practice Statement» om vesentlighetsvurderinger (PS2), som blant annet forutsetter at informasjon om lånebetingelser skal gis med mindre brudd på disse er «svært usannsynlig» («remote»).