Forskning og revisjon
Om Forskning og revisjon
Kyrre Kjellevold (28) er mottaker av Revisorforeningens doktorgradsstipend og har nettopp påbegynt andre året av sin doktorgrad i revisjon og finansregnskap ved Norges Handelshøyskole. For tiden er han på forskningsopphold ved University of Alabama i Tuscaloosa (USA) der han forsker på revisjonen av virkelige verdier og bruken av verdsettelsesspesialister. I denne spalten vil han presentere relevante forskningsfunn fra inn- og utland i et forsøk på å gjøre forskningen mer tilgjengelig for praktiserende revisorer.
Brede dollarglis blant forskerstaben
Mens regnskaps- og revisjonsforskning må regnes som en minoritet i det norske fagmiljøet i bedriftsøkonomi, er rollene snudd på hodet i USA. Årsaken til det er trolig sammensatt, men private universiteter prioriterer gjerne det som gir mest penger i kassen, og det har lenge vært lønnsomt å utdanne regnskaps- og revisjonsstudenter. Det har gjort det mulig å bygge opp store regnskapsinstitutter, selv på mindre universiteter i USA.
I likhet med i Norge, er profesjonen også en aktiv støttespiller til forskningen. AICPA (American Institute of Certified Public Accountants) har med sitt Center for Audit Quality bidratt til å gjøre revisjonsselskapene mer åpne for forskning og bidrar med forskningsmidler til både nye og mer etablerte forskere. Myndighetene stiller også ivrig opp på forskningens side, og både PCAOB og SEC støtter forskningsprosjekter. At forskning tas på alvor, i hvert fall i debatter om nye regnskaps- og revisjonsstandarder, er svært motiverende.
Kan det være at selskaper benytter seg av estimaters subjektivitet og usikkerhet til sin fordel?
Knapphet på doktogradsstipendiater har drevet opp lønningene til akademiske ansatte i regnskap og revisjon til et nivå som er konkurransedyktig med næringslivet. Med avlevert doktorgrad vil stipendiater i USA møte et arbeidsmarked som trenger dem sårt, og mange går rett til såkalte «tenure-track»-posisjoner ved et annet universitet (det er normal praksis ikke å ansette sine egne kandidater for å hindre akademisk innavl). Noen helt oversiktlig lønnsstatistikk finnes ikke, men tilgjengelige tall fra undersøkelser som er gjort, tyder på at årslønnen ligger mellom 180 000–220 000 dollar i året. Er man så heldig å bli professor, kan man vente seg hele 100 000 dollar mer i året.
I sum er det mye som gjør arbeidsmarkedet for regnskaps- og revisjonsforskere i USA attraktivt. På den annen side har man i USA lengre arbeidsdager og større krav til å publisere ny forskning jevnlig.
Det er sjelden man tjener mer ved å jobbe mindre.
Les videre på www.byuaccounting.net. Her finnes mange forskjellige rangeringer over ulike revisjons- og forskningsprogram på universiteter og høgskoler i hele verden.