Ikke lenger registrert revisor

Det er foreslått endringer i utdanningssystemet. Det legges opp til at vi for fremtiden får én revisortittel; statsautorisert revisor. De som i dag har tittelen registrert revisor, får i forslaget tittelen statsautorisert revisor uten å måtte ta ytterligere utdanning eller avlegge eksamen som en overgangsordning. Forslaget bør ikke være særlig kontroversielt, selv om det nok vekker følelser blant enkelte. Det vil i fremtiden være enda viktigere med høye krav til kompetanse for norske revisorer og jeg kan ikke se at det er noen rimelig grunn til å opprettholde to kategorier av revisorer i Norge.

Bør revisors økonomiske ansvar være ubegrenset?

Revisors erstatningsansvar er et område som dessverre blir stadig mer relevant. Mange i vår profesjon opplever et misforhold mellom honorarene vi fakturerer for revisjonen og den økonomiske risikoen vi påtar oss. Et underutvalg har vurdert problemstillingen og levert en delt innstilling. Flertallet i lovutvalget har anbefalt en tilnærmet videreføring av dagens regler, mens mindretallet har foreslått at revisor bare skal hefte overfor skadelidte i henhold til utvist skyld og bidrag til skaden. Tanken er at den reviderte selv, ved styret, vil legge mer vekt på at regnskapet blir riktig når de må ta sin forholdsmessige del av ansvaret også økonomisk.

Dette er nye og interessante tanker. En fordeling av skyld kan selvsagt ikke fastsettes på generelt nivå og bidraget til skaden vil måtte vurderes i hvert enkelt tilfelle. I tillegg skal et forholdsmessig ansvar ikke kunne påberopes dersom revisor har opptrådt grovt uaktsomt eller med forsett. Et slikt prinsipp vil i tillegg synliggjøre og aktualisere styreansvaret på en mye bedre måte enn i dag, en utvikling flere enn revisorene vil sette pris på.

Endrede uavhengighetsregler

Vurdering av trusler mot revisors uavhengighet blir – med utgangspunkt i endringene i EUs revisjonsdirektiv – mer i tråd med IFACs etiske regler. Det foreslås mer praktiserbare regler for eierskap, beslutningstaking osv. knyttet til revisor og revisors nærstående. De som har ment at definisjonen av nærstående i dagens lov har vært i videste laget, vil kunne glede seg over at den er innsnevret i forslaget til ny lov. Det foreslås også at uavhengighets­reglene skal gjelde for revisorbekreftelser ut over revisjonen av årsregnskapet.

EUs forordning med regler knyttet til revisjon av foretak av allmenn interesse foreslås innført ved ikrafttredelsen av den nye revisorloven. Norge kan med dette benytte seg av opsjonen om å tillate skatte­rådgivning og verdsettelsestjenester. Utvalget har landet på at dette har vært praktisert forsvarlig over tid og bør kunne videre­føres.

Fortsatt «god revisjonsskikk»

I reglene om revisors plikter foreslår ­utvalget å beholde begrepet «god revisjonsskikk», med revisjonsstandardene som bærende element.

Mange vil nok, som meg, glede seg over at det ikke foreslås å videreføre en egen ut­talelse i revisjonsberetningen av at bokføringsreglene er fulgt. Tanken bak kravet har bl.a. vært å styrke kampen mot økonomisk kriminalitet. Det er en kamp revisor aktivt bør ta del i. Når vi ser på hvilke praktiske konsekvenser kravet har hatt i forbindelse med revisjon, er det åpenbart at revisors ressurser i kampen mot slik kriminalitet kan benyttes langt bedre på andre områder.

Allmennhetens tillitsperson

Revisor er allmennhetens tillitsperson, og den primære oppgaven er å uttale seg om årsregnskapet. Dette ansvaret er fremdeles fundamentet for vår profesjon. Vi er privilegerte som leverer en tjeneste våre kunder er pålagt å kjøpe. Vi bør benytte dette privilegiet til å gjøre en positiv forskjell for norsk samfunns- og næringsliv.

I første omgang skal innstillingen på høring. Revisorforeningen vil avgi høringsuttalelse og våre medlemmers synspunkter blir svært viktige i så måte. Vi vil arbeide for at samfunnet får det nødvendige rammeverket for å kunne stille krav til, ha tillit til og overvåke sin tillitsperson.