Avgiftsadvokaten svarer
Om Avgiftsadvokaten svarer
Ivan Skjæveland er advokat og partner i Deloitte Advokatfirma og er spesialist på avgiftsrett. Han har prosedert en rekke skatte- og avgiftssaker for domstolene, og har møterett for Høyesterett. Han er også en ofte benyttet foreleser innenfor sitt spesialområde og vil i denne spalten svare på spørsmål knyttet til avgift. Ev. spørsmål kan sendes: iskjaeveland@deloitte.no
Omtvistede krav som ikke forfølges rettslig
Spørsmål: Vi har en kunde som bestrider størrelsen på vår faktura. Kunden mener vi både har fakturert mer enn avtalt pris, og at vår leveranse er mangelfull og dermed gir grunnlag for prisavslag. Vi deler ikke kundens synspunkter, men har besluttet at vi ikke ønsker å forfølge vårt krav rettslig i domstolene. At vi på denne måten oppgir vårt krav, betyr det at vi kan korrigere tidligere fakturert merverdiavgift, slik at vi kun taper nettobeløpet? Vi presiserer at det ikke er noe interessefellesskap mellom oss og kunden.
Svar: Avgiften kan ikke tilbakeføres med grunnlag i bestemmelsen om tap på utestående fordring, da denne betinger at den manglende betalingen skyldes kundens betalingsevne. Når kravet er omtvistet, kan altså bestemmelsen ikke påberopes.
Etter mitt syn vil dere likevel kunne kreditere den delen av fakturaen som kunden nekter å betale, og som dere har besluttet å ikke forfølge videre. Dette følger av mval. § 4-1 hvor det fremkommer at det er vederlaget som utgjør avgiftsgrunnlaget. Når dere velger å akseptere delbetalingen, uten å forfølge dette videre rettslig, vil vederlaget være det som kunden faktisk har betalt dere. Dette er i henhold til hva avgiftsmyndighetene har lagt til grunn i Klagenemndssak nr. 8624:
«Manglende betalingsvilje som følge av uenighet om et krav er ikke tilstrekkelig til at avgiften kan tilbakeføres. En naturlig konsekvens av f.eks. reklamasjon som aksepteres, eller heving av kjøp, er at selger skal tilbakeføre avgiftsberegningen, og at kjøper tilbakefører eventuelt fradragsført inngående avgift i sitt avgiftsoppgjør. Selger må i så tilfelle utstede og sende kunden en kreditnota, som gir grunnlag for føring i begge selskapene. Ved en eventuell dom om sletting av krav, er det tilsvarende naturlig at en korrigering skjer på grunnlag av kreditnota.»
Mulige skjær i sjøen
Jeg gjør likevel oppmerksom på at det kan være skjær i sjøen her. I flere tilfeller har avgiftsmyndighetene vurdert å nekte kreditering som følge av at krediteringen er en gjeldsettergivelse som ikke gir grunnlag for å endre avgiftsgrunnlaget. Avgiftsmyndighetene har også i konkrete saker anført at avgiftsgrunnlaget ikke kan endres med mindre de privatrettslige reglene for prisavslag ikke er oppfylt. Etter mitt syn er det lite fruktbart å vurdere dette når vi har med uavhengige parter å gjøre. Når partene er uavhengige, og selger aksepterer redusert vederlag i tilfeller som dette, vil selger i utgangspunktet kunne kreditere sin tidligere fakturering.
Vær likevel oppmerksom på at Oslo tingrett i en konkret sak gav avgiftsmyndighetene medhold i at kreditnotaene ikke kunne legges til grunn, fordi retten var enig i at det på tidspunktet for Klagenemndas vedtak ikke var dokumentert at kreditnotaene var utslag av prisavslag. Det kan derfor være fornuftig å erkjenne overfor kunden at en aksepterer kundens konklusjoner, og at en vil kreditere i henhold til kundens standpunkter.
Enkelte vil nok likevel ta denne tingrettsavgjørelsen til inntekt for at kreditnota ikke kan sendes med mindre de privatrettslige reglene gir grunnlag for prisavslag. Min påstand er at det er selgers privilegium å ta stilling til dette. Etter mitt syn må det også være slik at i de tilfellene hvor kravet oppgis som følge av at det vil påføre selger omkostninger som er uforholdsmessig store i forhold til kravets størrelse, vil selger fortsatt være i sin fulle rett til å kreditere i henhold til kjøpers betaling.
Logg inn for å fortsette
Glemt passordet?