Logg på for å laste ned PDF

Saker fra Skatteklagenemndas saksbehandling 2016

Artikkelen inneholder korte omtaler av et utvalg av skattesaker som ble avgjort i stor avdeling i februar 2017. Den omtaler også en sak fra alminnelig avdeling som gjelder ileggelse av tvangsmulkt etter a-opplysningsloven.

Seniorskattejurist

Line Solli

Sekretariatet for Skatteklagenemnda

Norsk skatt på aksjeutbytte – NS03/2017

Saken gjelder beregning av norsk skatt på aksjeutbytte for skattepliktig som er bosatt i Norge etter internretten, samtidig som vedkommende etter skatteavtale anses bosatt i Utlandet. Etter skatteavtalen mellom Norge og Utlandet skal beskatningen av aksjeutbytte begrenses til 15 % av brutto utbytte.

Den skattepliktige er beskattet både for utbytte og for andre inntekter i Norge.

Det omtvistede punktet i saken er hvor mye av den totale beskatningen som knytter seg til utbyttet og hvor mye som knytter seg til andre inntekter. Dette har betydning for størrelsen av «kreditfradraget».

Det er påpekt at skatt av alminnelig inntekt i denne saken var fordelt mellom utbytte og utleie av bolig. Skattekontoret mente at for å beregne hvilken andel av alminnelig inntekt som skulle tilordnes hver inntektskilde, måtte fradragsberettigede poster fordeles forholdsmessig mellom de skattepliktige inntektskildene.

Etter sekretariatets syn måtte det være riktig å fordele fradragene forholdsmessig slik at fradragene i alminnelig inntekt og personfradraget gis effekt både i utleieinntektene og utbytteinntekten. Dette fulgte etter sekretariatets syn av skattelovens system og struktur hvor fradrag for gjeldsrenter og fremførbart underskudd gis i alminnelig inntekt og ikke i den enkelte inntektsposten. Dette er igjen en konsekvens av at loven bygger på en allmenn inntektsskatt og ikke på inntektskildeskatt.* Jf. Zimmer Lærebok i Skatterett 6. utgave side 188–189 og side 223.

Den skattepliktige syntes å være enig i at en andel av personfradraget skulle gis på beregningen av skatt på utbyttet. Når det gjaldt andelens størrelse, var sekretariatet enig med skattekontoret, som hadde fordelt personfradraget etter forholdstallet mellom skattepliktig utbytte og total inntekt.

Aksjeutbyttets andel av beregnet skatt på inntekt minus maksimal sats etter skatteavtalen med Utlandet, utgjør «kreditfradraget» som skattepliktige blir godskrevet som følge av skattebegrensningen.

Nemnda sluttet seg enstemmig til konklusjonen i innstillingen. Den bemerket at skatteavtalen fastslår at skatt på utbytte ikke skal overstige 15 % av brutto utbytte. Dette må likevel forstås i lys av at skattepliktige også har annen inntekt i Norge, hvilket påvirker den endelige beskatningen.