Basel-komiteen har utsatt endelig beslutning

Basel-komiteen hadde planlagt et møte i begynnelsen av januar for å fullføre dette arbeidet, men møtet ble utsatt, sannsynligvis som følge av uenighet om hvordan det endelige regelverket bør utformes.

Standardmetoden for kredittrisiko

Basel-komiteen fremla i desember 2015 et revidert høringsforslag til ny standardmetode for kredittrisiko, på basis av det første høringsdokumentet fra desember 2014. Statsrisiko er ikke en del av høringen da denne eksponeringsklassen er gjenstand for en egen gjennomgang. I praksis er alle andre eksponeringsklasser dekket av høringsforslaget.

For ratede banker er det ingen forslag til endringer sammenlignet med dagens risikovekting, men det stilles krav om «due diligence»-prosesser for å vurdere om de standardiserte risikovektene i tilstrekkelig grad reflekterer motpartens faktiske risiko. For ikke-ratede banker er det foreslått at laveste risikovekt skal være 50 prosent (20 prosent for kortsiktige eksponeringer). Verdipapirforetak og andre finansinstitusjoner behandles som banker, forutsatt at de er underlagt tilsvarende regulatoriske krav til kapital og likviditet. Det foreslås videre at SMB-foretak som ikke inngår i massemarkedsportefølje, kan risikovektes 85 prosent mot 100 prosent idag. Spesialforetak vil få 100, 120 eller 150 prosent risikovekt, avhengig av type eksponering. For lån sikret med pant i fast eiendom er det foreslått nye risikovekter skalert etter belåningsgrad (for boligeiendom, se tabell nedenfor). Aksjer, samt all ansvarlig kapital i banker vil få 250 prosent risikovekt mens ansvarlig kapital ellers foreslås risikovektet med 150 prosent. For øvrige engasjementer, inkludert massemarkedsengasjementer, er det ikke foreslått vesentlige endringer.

For lån med pant i boligeiendom som oppfyller alle grunnleggende kriterier, vil risikovektene bli som følger:

Internmodeller for kredittrisiko

I mars 2016 publiserte Basel-komiteen et høringsdokument med omfattende forslag til tiltak som hadde til hensikt å (a) redusere kompleksiteten i det regulatoriske rammeverket og forbedre sammenlignbarheten, samt (b) å redusere variasjon i kapitalkravene for kredittrisiko som ikke kan forklares med risikoforskjeller. Høringsdokumentet omfatter endringsforslag på følgende områder:

• Fjerning av adgangen til å anvende interne målemetoder (IRB-metoden) for visse typer eksponeringer:Det foreslås å fjerne adgangen til å anvende IRB-metoden for eksponeringer mot banker og andre finansinstitusjoner (inkl. forsikringsselskaper), store foretak, egenkapitalposisjoner og spesialforetak der bankene anvender egne estimater for modellparametere.

• Innføring av gulv for modell-parametere på eksponeringsnivå: Det er forslag om å innføre gulv for modellparameterene for forventet mislighold (PD), tapsandel gitt mislighold (LGD) og forventet eksponering på misligholdstidspunktet (EAD) for ulike eksponeringsklasser. Disse gulvene vil ikke erstatte et samlet gulv, men komme i tillegg til et eventuelt fremtidig gulv for samlet kapitalkrav.

Gulvkrav for internmodell-banker

I et høringsdokument fra Basel-komiteen datert desember 2014 foreslås det innført et permanent gulv for kapitalkravet i internmodell-banker basert på oppdatert standardmetode. Gulvet kan utformes på ulike vis:

• Gulv i forhold til samlet beregningsgrunnlag

• Gulv for kapitalkrav relatert til risikoer der man har godkjennelse for bruk av interne modeller

I eget dokument om tiltak for å styrke IRB-rammeverket fra mars 2016 uttales det fra Basel-komiteen at man vurderer kalibrering av dette gulvet på nivåer i området 60–90 prosent.

Operasjonell risiko

Hovedtrekkene i forslaget er at adgangen til internmodell-bruk (AMA) for operasjonell risiko fjernes og at alle de tre eksisterende modellene for å beregne kapitalkravet for operasjonell risiko foreslås erstattet av en ny standardisert målemetode (SMA). Kapitalkravet skal fortsatt beregnes med bankenes inntekter som det primære grunnlaget, men der inntektsfaktoren fastsettes noe mer avansert enn etter dagens metoder, det relative kapitalkravet vil øke med størrelse og der god risikostyring skal premieres. Større banker må registrere operasjonelle tap, og de historiske faktiske tapene vil danne grunnlag for en opp- eller nedskalering av kapitalkravet.

Mulige effekter på kapitalkravet

Det sist offentliggjorte forslaget til ny standardmetode for kredittrisiko fremstår som noe mer risikosensitivt enn eksisterende standardmetode, men dog ikke så risikosensitivt som 2014-forslaget til ny standardmetode var. Gitt at forslaget vedtas som fremlagt i siste høringsdokument, så bør dette innebære at banker med gjennomsnittlig lav risikoeksponering vil få et lavere kapitalkrav for kredittrisiko og motsatt for banker med stort innslag av høyrisikoeksponeringer på balansen. Når det gjelder operasjonell risiko, er vurderingene noe mer komplekse da prinsippene for beregningsgrunnlaget også er foreslått endret, men pga. skaleringseffekten kan man kanskje anta at mindre banker får et relativt sett lavere kapitalkrav og større banker et relativt sett høyere kapitalkrav for operasjonell risiko. For banker som benytter internmodeller, vil selvsagt eventuelle begrensninger i modellbruken kunne slå negativt inn på kapitalkravet, men ikke minst vil utforming og kalibrering av et fremtidig gulvkrav være meget avgjørende.

Hva kan bli utfallet av «Basel IV»?

Det er for tidlig å si noe klart om hva som vil bli det endelige utfallet av dette arbeidet. Basel-komiteen bekrefter likevel i flere meldinger at arbeidet går fremover og at de sentrale elementene er standardisert kapitalkravsberegning for kredittrisiko og operasjonell risiko, samt gulvkrav ved bruk av interne modeller og mulige begrensninger i modellbruken. Blant annet uttalte Basel-komiteens generalsekretær William Coen på en høring i Paris den 22 februar 2017 at:

«Let me now turn to the Committee’s remaining regulatory reforms. One of our key objectives in conducting this work is to restore full confidence in the regulatory capital framework. The Committee is doing so by:

• enhancing the robustness and risk sen­sitivity of the standardised approaches for credit risk and operational risk, in a way that will help facilitate the comparability of banks’ capital ratios;

• replacing the existing capital floor with a more robust floor based on the Committee’s revised standardised approaches. Let me emphasise that an «output floor» is not new - it has been part of the capital framework ever since the Committee agreed to recognise internal models for purposes of calculating regulatory capital for credit risk. The output floor places an overall limit on the benefits derived from a bank’s use of its internal models;

• placing limits on certain inputs used to calculate capital requirements under the internally modelled approach for credit risk and removing the use of the internally modelled approach for operational risk; and

• revising the leverage ratio, to include a surcharge to further limit the leverage of global systemically important banks (G-SIBs).»

Basel-komiteens leder Stefan Ingves sier videre i en pressemelding av 2. mars 2017 at: «The Basel Committee has made further progress towards the finalisation of the Basel III reforms. Committee members reiterated their broad support for the key features of these reforms, which include revisions to the risk-weighted asset framework, the leverage ratio framework and the output floor. The differences, where they remain, have narrowed and work continues to reach an agreement.»