Ny regnskapslov først i 2020?
Utviklingen av norsk regnskapsregulering er for øyeblikket litt «på vent». Inntil Finansdepartementet fremmer en proposisjon med forslag om endringer i regnskapsloven, skjer det ikke så mye. Det vil si, det arbeides selvsagt noe «i kulissene» ettersom NRS arbeider med en ny norsk regnskapsstandard basert på regnskapslovutvalgets forslag. Når proposisjonen foreligger og hvilket innhold den får, er imidlertid fortsatt uklart.
Aktuelt om finansiell rapportering
Formålet med denne spalten er å gi løpende oppdatering på aktuelle og sentrale spørsmål om finansiell rapportering. Det vil kunne være nye standarder eller tolkninger fra IASB eller NRS, men også relevante uttalelser gitt av regulerende myndigheter, eller kommentarer til andre relevante utviklingstrekk med betydning for norske foretaks finansielle rapportering.
En regnskapsfaglig spesialistgruppe i EY er forfattere av spalten. Dette nummerets spalte er forfattet av statsautorisert revisor og autorisert finansanalytiker Anne-Cathrine Bernhoft. Hun er Executive Director og leder for fagavdeling regnskap i EY.
Statsautorisert revisor
EY
Regnskapsregulering og IFRS for SMEs
De siste fem-seks årene har tilpasning av norske regnskapsregler til IFRS for Small and Medium-Sized Entities (IFRS for SMEs) vært et sentralt element i arbeidet med utviklingen av regnskapsreguleringen i Norge. I 2012 startet Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) arbeidet med en ny norsk regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs – NRS (HU) Norsk regnskapsstandard. Høringsutkastet ble utarbeidet innenfor rammen av dagens regnskapslov, herunder de grunnleggende prinsippene, og inneholdt en rekke særnorske avvik fra IFRS for SMEs. Forslaget ble sendt ut på høring i april 2014, og målsettingen var å få på plass en ny standard innen 2015, med pliktig implementering fra og med 2017. Senere samme år oppnevnte Finansdepartementet regnskapslovutvalget, og arbeidet med en IFRS for SMEs-basert regnskapsstandard under dagens regnskapslov stoppet opp.
Regnskapslovutvalget fikk i oppgave å utrede spørsmålet om modernisering og forenkling av regnskapslovgivningen. En sentral del av mandatet gjaldt en vurdering av om en burde åpne for eller kreve løsninger etter internasjonale regnskapsstandarder. Utvalgets mandat var imidlertid omfattende, og inneholdt en rekke eksplisitte utredningsoppgaver.
Regnskapslovutvalget avla den første delutredningen (NOU 2015:10) i juni 2015 og delutredning II (NOU 2016:11) i juni 2016. I utredningen foreslår utvalget å vrake fundamentet i dagens regnskapslov, de grunnleggende prinsippene, og erstatte dem med et sett alminnelige prinsipper. Lovforslaget representerer en minimumsregulering etter regnskapsdirektivet, og standardsettingen vil dermed bli helt avgjørende. Uten de grunnleggende prinsippene er det i større grad «fritt frem» for å implementere IFRS for SMEs med et beskjedent antall særnorske bestemmelser, enn det som var tilfellet med 2014-forslaget. Lovutvalget var da også klare på at de mener en tilpasning til IFRS er «eneste realistiske og farbare vei», og legger til grunn at ny norsk regnskapsstandard skal bygge på IFRS for SMEs.
NRS har siden 2015 arbeidet med et «revidert» høringsutkast til ny regnskapsstandard. IFRS for SMEs er utgangspunktet for den nye norske regnskapsstandarden, og arbeidet bygger så langt på de forslagene til lovregulering som regnskapslovutvalget har fremmet. Et endelig høringsutkast til ny regnskapsstandard vil selvsagt måtte ta hensyn til Finansdepartementets vurderinger av lovutredningen og de mottatte høringssvarene. Proposisjonen som utarbeides av Finansdepartementet, herunder den endelig lovteksten, må følgelig foreligge før arbeidet med forslag til ny norsk regnskapsstandard kan ferdigstilles.
RegnskapsStiftelsen har hatt som målsetting at forslaget til ny norsk regnskapsstandard skal ut på høring omtrent samtidig med at Finansdepartementet fremlegger proposisjonen. Intensjonen er at endelig innhold og ikrafttredelse av regnskapsstandarden skal samordnes med ny regnskapslov, slik at lov og standard trer i kraft fra samme tidspunkt.
Finansdepartementet har i skrivende stund ikke ferdigstilt sitt arbeid. Det foreligger ingen proposisjon, og sannsynligheten for at en proposisjon vil foreligge tidlig nok til at Stortinget kan behandle den i vårsesjonen 2017, fremstår som svært liten. Et interessant spørsmål blir da om det spiller noen rolle om en rekker det på denne siden av sommeren eller ikke. Svaret er at risikoen for at 2019 ikke lenger er det mest sannsynlige tidspunktet for implementering av ny lov og standard, øker. Personlig tror jeg nå at 1. januar 2020 er mer realistisk enn 1. januar 2019, og jeg skal si noe mer om hva min vurdering bygger på i de neste par avsnittene.