Skjerpede krav til investeringsrådgivning
Verdipapirlovutvalget foreslår i sin andre delutredning viktige endringer i reglene om investeringsrådgivning. Blant annet innføres det et skille mellom uavhengig og ikke-uavhengig rådgivning, med skjerpede krav til uavhengige rådgivere. I artikkelen ser vi nærmere på disse forslagene.
Advokat
Partner i advokatfirmaet Schjødt
Advokatfullmektig
Advokatfirmaet Schjødt
Begge forfatterne jobber i avdelingen for M&A og Kapitalmarkeder og er tilknyttet firmaets gruppe for Financial Services. Birte Berg er sekretær for verdipapirlovutvalget.
Det innføres et skille mellom uavhengig og ikke-uavhengig investeringsrådgivning. Uavhengig rådgivning blir underlagt strengere regler enn ikke-uavhengig rådgivning samt forbud mot å beholde returprovisjoner.
Uavhengig og ikke-uavhengig investeringsrådgivning
MiFID II innfører et skille mellom uavhengig og ikke-uavhengig investeringsrådgivning, som praktisk sett innebærer at uavhengig rådgivning blir underlagt strengere regler enn ikke-uavhengig rådgivning, blant annet for produktutvalg og seleksjonsprosess, samt forbud mot å beholde returprovisjoner.
Før verdipapirforetaket yter investeringsrådgivning, skal det opplyses om rådene som gis, er uavhengige. Dersom foretaket opplyser at det ytes uavhengig rådgivning, utløses de strengere reglene. Disse omtales nærmere i punktene Krav til uavhengige rådgivere – produktutvalg og seleksjonsprosess og Uavhengig investeringsrådgivning og aktiv forvaltning – returprovisjoner må overføres til kunden, nedenfor.
Foretaket står altså fritt til å velge om det ønsker å fremstille seg som uavhengig, og dermed underlegges de strengere reglene, eller om det ønsker å være en ikke-uavhengig rådgiver. I forbindelse med denne strategiske beslutningen er det viktig å merke seg at en ikke-uavhengig rådgiver ikke kan gi inntrykk av å være uavhengig, selv om foretaket ikke har bindinger til sine produktleverandører. Både uavhengige og ikke-uavhengige rådgivere skal for øvrig opplyse kunden om rådgivningen er basert på en bred eller mer begrenset analyse av finansielle instrumenter samt forholdet til produkttilbyder.
Et verdipapirforetak kan tilby begge typer investeringsrådgivning, også til samme kunde, men tjenestene må holdes adskilte. Ansatte kan ikke arbeide med både uavhengig og ikke-uavhengig rådgivning.
Uavhengig investeringsrådgivning vil nok først og fremst være aktuelt for frittstående foretak som verken leverer egne produkter eller inngår i et konsern eller en allianse sammen med fondsforvaltningsselskaper eller andre produktleverandører. For noen aktører kan det være et alternativ å tilby begge tjenestene, ved å sette opp en egen organisatorisk enhet som yter uavhengig investeringsrådgivning rettet mot kunder som har evne til og ønske om å betale for uavhengig rådgivning. Vi antar at det store flertallet av verdipapirforetakene kun vil tilby ikke-uavhengig investeringsrådgivning.