Med revisjon på hjernen
Noen få utvalgte studenter velger bort revisjonsselskapene til fordel for en karriere i akademia ved Norges Handelshøyskole. En av dem har nettopp blitt tildelt en million kroner i forskningsstipend fra DnR.
Professor Aasmund Eilifsen ved NHH er veileder for doktorgradsstipendiat Kyrre Kjellevold.
– Det er helt uvirkelig, og jeg gispet nærmest etter luft da jeg fikk beskjeden. Det gjør det mulig for meg å konkurrere med de beste forskerne i revisjonsfaget, og ta forskningen til en internasjonal arena, sier doktorgradsstipendiat Kyrre Kjellevold (27) ved Norges Handelshøyskole (NHH).
Han ble tidligere i år tildelt DnRs doktorgradsstipend i revisjon og internkontroll på hele en million kroner. Pengene vil finansiere de neste tre årene med forskningsopphold i utlandet, deltagelse på konferanser, datainnsamling og nødvendige kurs underveis.
– Nå har jeg alle muligheter til å lykkes. Det er bare å brette opp ermene, sier han.
Til høsten reiser han på et ettårig forskningsopphold til University of Alabama, der han skal være del av en av USAs mest aktive forskningsgrupper i revisjon.
Drevet av nysgjerrighet
Med en mastergrad i regnskap og revisjon er de fleste forutbestemt for en karriere i de store revisjonsselskapene, men Kjellevold ville det annerledes.
– Jeg har alltid vært veldig nysgjerrig, og synes det er mer spennende å stille og forsøke å avklare fundamentale spørsmål enn å svare på spørsmål der jeg langt på vei kjenner svarene på forhånd. Da jeg ble tilbudt muligheten til å fordype meg i revisjonsmessige problemstillinger, var jeg ikke vanskelig å be, sier Kjellevold.
I høst startet han på det fireårige doktorgradsprogrammet i revisjon og finansregnskap ved Norges Handelshøyskole, med professor Aasmund Eilifsen og Bill Messier som veiledere.
– Det er toppen av lykke å ha to av de fremste revisjonsforskerne i verden som mine veiledere. Det er mange fallgruver i det vi driver med, og de hjelper meg virkelig opp de bratte læringskurvene, sier Kjellevold.
Forsker på revisjonsklienters ekspertbruk
Stipendiaten er nå i gang med et større forskningsprosjekt om revisjonsklienters bruk av eksterne eksperter i regnskapsrapportering.
– For en del komplekse estimater i finansregnskapet benytter mange selskaper seg av eksterne verdsettelses- og konsulentmiljøer for å skaffe input til modellene eller for å få levert meglertakst. Revisor kan velge å benytte disse ekspertenes arbeid som revisjonsbevis, men vi vet lite om hva som styrer hvorvidt dette arbeidet skjer i praksis og hvordan de eksterne ekspertene faktisk arbeider opp mot klientens ledelse og revisor.
Kjellevold ramser opp olje- og gassreservoarer, forretningseiendom, skipstakster og komplekse finansielle instrumenter, som viktige regnskapsestimater der slike eksperter blir benyttet i dag.
– Forskningstemaet er utvilsomt betent, etter at både Finanstilsynet og amerikanske PCAOB har uttalt seg kritisk til bruken av slike eksperter som revisjonsbevis. Det har motivert meg til å gå ut i felten og finne ut hva som faktisk foregår, sier han.
Talent, arbeidskapasitet og stor appetitt
Professor Aasmund Eilifsen veileder Kjellevold, og leder til daglig MRR-programmet ved NHH. Han har store ambisjoner for doktorgradsprogrammet:
– Først ønsker vi å tiltrekke oss personer med mye talent, stor arbeidskapasitet og appetitt på spennende problemstillinger. Deretter skal vi gjennom doktorgraden bygge opp kandidatene slik at de kan prestere på øverste nivå i forskning internasjonalt. Det handler om å videreutvikle talent fra OBOS-ligaen til aller helst Champions League.
Eilifsen mener Kjellevolds prosjekt er svært aktuelt for revisjonsbransjen.
– Prosjektet går rett til kjernen av en av de helt sentrale problemstillingene som regnskapsbrukerne så vel som revisor og reguleringsmyndighetene står overfor i dag. Hvordan skal revisor best tilføre pålitelighet til finansiell informasjon der revisjonsbevis om virkelige verdier i stor grad må basere seg på fremtidsinformasjon og ekspertuttalelser, spør Eilifsen.
Et viktig forskningsområde
Revisjonsforskning er viktig på flere nivåer, men forskere kunne godt vært flinkere til å kommunisere resultatene av forskningen til omverdenen, ifølge Kjellevold.
– Vi har i dag utallige bevis for at den eksterne revisjonen er en viktig forutsetning for velfungerende kapitalmarkeder, som igjen har stor betydning for et samfunns verdiskapning, sier han.
Dette gjør det utrolig viktig å forstå hva som påvirker revisjonskvaliteten som selskapet leverer, siden det ikke kan observeres direkte av regnskapsbrukerne, mener den nybakte forskeren.
– God forskning kan gi betydningsfulle bidrag til standardsetterne og bransjen om hva som påvirker kvaliteten på revisjonen, det være seg psykologiske forhold på individ eller gruppenivå i revisjonsselskapene, endringer i bransjestrukturer og corporate governance o.l., avslutter han.