Innledning

Salg av fast eiendom og eiendomsselskaper er omsetning som er unntatt fra merverdiavgiftsloven. Ved slik omsetning pådras normalt transaksjonskostnader i form av avgiftspliktige meglings- og rådgivningstjenester. Før merverdiavgiftsreformen var ikke slike tjenester avgiftspliktige. Ved merverdiavgiftsreformen ble dette endret da det med virkning fra 1. januar 2002 ble innført generell avgiftsplikt på tjenester, herunder eiendomsmegling og rådgivning. Med dette oppsto også for første gang spørsmålet om det forelå fradragsrett for inngående merverdiavgift på avgiftspliktige tjenester knyttet til avgiftsunntatt omsetning av fast eiendom og eiendomsselskaper.

I 2002, dvs. allerede samme år som rådgivningstjenester ble avgiftspliktige, ga Skattedirektoratet i en fortolkningsuttalelse* Skattedirektoratets fellesskriv av 14. november 2002. uttrykk for at det forelå fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser knyttet til avgiftsunntatt salg av fast eiendom som har vært brukt som driftsmiddel i avgiftspliktig virksomhet og som selges i sammenheng med nedleggelse av virksomheten.

Året etter ga direktoratet i en ny fortolkningsuttalelse* Skattedirektoratets uttalelse av 28. februar 2003. uttrykk for at det forelå fradragsrett ved salg av fast eiendom som har vært brukt som driftsmiddel i avgiftspliktig virksomhet og som selges i forbindelse med omorganisering av den avgiftspliktige virksomheten. Dette var utgangspunktet for en praksis hvor fradragsrett ble akseptert for inngående merverdiavgift på anskaffelser knyttet til salg av fast eiendom som har vært brukt som driftsmiddel i avgiftspliktig virksomhet.

I 2014 publiserte Skattedirektoratet nok en fortolkningsuttalelse* Skattedirektoratets uttalelse av 28. januar 2014. som ga uttrykk for at det forelå fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser knyttet til salg av aksjene i et eiendomsselskap som inngikk i fellesregistrering med det selgende selskapet. Direktoratet begrunnet sitt syn med at selskapet eide en fast eiendom som var utleid til bruk i avgiftspliktig virksomhet og som hadde fungert som driftsmiddel i fellesregistreringens frivillig registrerte utleievirksomhet. Det fremgår at uttalelsen var basert på standpunktet direktoratet inntok i den første fortolkningsuttalelsen i 2002 og som har ligget til grunn for etterfølgende praksis.

I fellesskrivet av 20. desember 2016 forkastet Skattedirektoratet altså en ca. 15 år lang praksis for å akseptere fradragsrett ved salg av eiendom og eiendomsselskaper.