Et regelråd for næringslivet

Etableringen av Regelrådet har vært en del av regjeringens forenklingsarbeid, og et forsøk på å få forenklingsperspektivet inn i lovprosessen så tidlig som mulig. Målet med Regelrådet er å sørge for at nytt eller endret regelverk ikke påfører næringslivet unødvendige byrder.

«Unødvendige byrder» kan forstås som regelverk som påfører næringslivet mer administrasjon og andre belastninger, men som ikke bidrar til å fremme reguleringsformålet, sett i et kost-nytteperspektiv.

Regelrådet skal tidlig inn i lovarbeidet ved å være aktive tidlig i høringsrunden. Når myndigheter sender ut høringsnotat om nye lover og forskrifter, skal Regelrådet gi konstruktiv feedback om hvorvidt beslutningsgrunnlaget er godt nok, og om lovforslaget er utformet for å gi lavest mulig kostnad for næringslivet. Videre skal rådet sørge for at departementer og direktorater som legger ut høringsnotater på høring, i tilstrekkelig grad har kartlagt konsekvensene som det nye regelverket vil ha for næringslivet.

Ifølge OECDs produktivitetsstatistikk er Norge et av de mest produktive landene i Europa. Deler av både privat og offentlig sektor har blitt betydelig effektivisert gjennom digitalisering og modernisering. Samtidig er det mye å gå på. Regelrådets rolle handler ikke om å fjerne regelverk, men å passe på at nytt og endret regelverk er laget på en måte som er hensiktsmessig for måloppnåelsen, og som ikke belaster næringslivet unødvendig.

Gjennom etablering av Regelrådet og eget sekretariat viser myndighetene at de tar næringslivet på alvor.

Det norske næringslivet er sammensatt av et stort antall små og mellomstore bedrifter, og Regelrådet er spesielt opptatt av å ivareta denne gruppens interesser i forenklings­arbeidet. Det er de minste bedriftene som relativt sett bruker mest ressurser på oppfølgning av kravene som næringsreguleringer stiller, og det er derfor disse som vil ha størst nytte av at forenklingsperspektivet ivaretas når nye lover og forskrifter fremmes. Ifølge SSBs oversikt over virksomheter for 2016 har litt mindre enn 82 % av virksomhetene (utenom offentlig sektor) under fem ansatte, mens bare 2 % av virksomhetene har over 50 ansatte. Små og mellomstore bedrifter (SMB) bidrar til en betydelig andel av sysselsettingen og verdiskapningen i Norge, og Regelrådet er derfor spesielt interessert i at nytt og endret regelverk ivaretar denne gruppen av virksomheter.