Tollskyldner

Plikten til å betale innførselsmerverdiavgift påligger den som etter tolloven er tollskyldner. Ved fortolling er tollskyldner den som opptrer som deklarert mottaker overfor tollvesenet. Selger og kjøper står fritt til å avtale hvem som skal oppføres som tollskyldner i forbindelse med innførselen. Det er bare tollskyldner som vil ha nødvendig legitimasjon for å kunne fradragsføre innførselsmerverdiavgiften. Jeg forstår det slik at deres kunde er oppført som tollskyldner ved innførselen.

Tilknytningskravet

For å oppnå fradrag må den pådratte innførselsmerverdiavgiften i tillegg ha den nødvendige tilknytningen til kundens avgiftspliktige virksomhet. Her er det de alminnelige fradragsreglene i merverdiavgiftsloven som må vurderes. I BFU 25/12 har Skattedirektoratet formulert dette slik i forbindelse med at et datasenter skulle innføre den utenlandske kundens datautstyr til Norge:

«Etter Skattedirektoratets vurdering vil varer og tjenester som datasenteret anskaffer for å få datautstyret på plass i datasenteret åpenbart være relevante for den avgiftspliktige virksomheten med drift av datautstyret. Innførselsavgiften er av en noe annen karakter. Avgiften utløses ikke pga. en anskaffelse i egentlig forstand, men er en konsekvens av at varene innføres til avgiftsområdet. Oppofrelsen er begrenset til erleggelse av innførselsmerverdiavgift av datautstyrets verdi. Det avgjørende må likevel også her være om varene er relevante for tollskyldners avgiftspliktige virksomhet. Når datasenteret belastes innførselsavgiften på datautstyret som tollskyldner, fremstår avgiften i like stor grad som ved innlån, som en oppofrelse med direkte og nær tilknytning til datasenterets registrerte virksomhet. Relevanskravet for å anses til bruk i den registrerte virksomheten etter merverdiavgiftsloven § 8–1 er, etter Skattedirektoratets vurdering, således oppfylt.»

Uavhengig av om varene som innføres, er driftsmidler til bruk i kundens avgiftspliktige virksomhet eller varer som din kunde skal videreselge i Norge, må den pådratte innførselsavgiften etter mitt syn anses å ha den nødvendige tilknytningen etter merverdiavgiftsloven § 8–1 på samme måte som når dette datasenteret innførte den utenlandske kundens datautstyr til Norge.

Skatt vest om tilknytningskravet

Her er det imidlertid viktig å fremheve at Skatt vest ikke deler dette standpunktet. Skatt vest synes å være av den oppfatning at BFU 25/12 ikke treffer transaksjoner hvor eiendomsretten går over til kjøper i Norge. Skatt vest legger da til grunn at selger har avgiftspliktig omsetning i Norge, og at innførselsavgiften kun har nødvendig tilknytning til selgers omsetning i Norge. For å unngå avgiftstap tvinges dermed partene til å oppføre selger som tollskyldner, og registrerer den utenlandske selgeren som eksporterer varer til Norge. I en upublisert forhåndsuttalelse fra 2014 legger Skatt vest til grunn følgende:

«Slik skattekontoret ser det, så kan ikke varen anses anskaffet til bruk i kjøpers avgiftspliktige virksomhet på innførselstidspunktet, all den tid eiendomsretten ikke blir overført fra selger til kjøper, og kjøper ei heller benytter varen i sin avgiftspliktige virksomhet før eiendomsretten er overført… I foreliggende sak må innførselen av varen anses for å være til bruk i selgers avgiftspliktige virksomhet på innførselstidspunktet. Dette underbygges ved at det senere skjer en omsetning i forhold til kjøper.»