Logg på for å laste ned PDF
Del II: Aksjeopsjoner og medeierskap

Ansattes erverv av aksjer

I forrige artikkel hadde vi fokus på etablering av opsjonsordninger og innholdet av opsjonsavtaler. I denne artikkelen vil vi belyse spørsmålsstillinger rundt ansattes direkte eierskap til aksjer som ledd i en incentivordning.

Advokat

Erlend Balsvik

Partner i Advokatfirmaet Føyen Torkildsen

Han har i mange år arbeidet med transaksjoner og andre rettslige spørsmål relatert til teknologi- og utviklingsbedrifter, der gründere og nøkkelansattes medeierskap og aksjeopsjoner står sentralt.

Motivasjonen for ansattes medeierskap

Direkte medeierskap kan oppstå som følge av at den ansatte får kjøpe eksisterende aksjer av en aksjonær, eller ved nyemisjon. Aksjeloven skiller ikke mellom ansatte aksjonærer og andre, og de vanlige reglene om kapitalutvidelser vil gjelde. Det som er spesielt for medeierskapet hva gjelder ansatte, er formålet, som igjen blir premissdannende for vilkårene for tegning/kjøp og deretter for å eie aksjene. Bedriften og de øvrige aksjonærene ønsker at de ansatte skal eie aksjer for å identifisere seg med virksomheten i større grad, og for å skape incentiver for bedre produktivitet. Motivet er vanligvis ikke å hente inn kapital til virksomheten, eller realisere aksjer til høyest mulig pris. De ansatte på sin side ønsker gjerne ikke å ta stor økonomisk risiko. Skal man i det hele tatt satse sparepengene sine på aksjer, vil hensynet til risikospredning tilsi at man fordeler dette på flere selskaper, og helst ikke på aksjer i den virksomheten hvor man henter sin lønn. Medeierskapet har slik sett visse motargumenter sett fra den ansattes side, som bedriften og de øvrige aksjonærene må ta med i betraktning.