Ny regnskapslov – flere endringsforslag på høring
I denne artikkelen omtales sentrale deler av forslagene i delutredning II om ny regnskapslov (NOU 2016:11). Utredningen er nå på høring. Lovforslagene kan nok generelt hevdes å være lite kontroversielle, men det er likevel noen forslag som etter mitt syn bør debatteres godt før en beslutter den endelige ordlyden i lovteksten.
Statsautorisert revisor
EY
Aktuelt om finansiell rapportering
Formålet med denne spalten er å gi løpende oppdatering på aktuelle og sentrale spørsmål om finansiell rapportering. Det vil kunne være nye standarder eller tolkninger fra IASB eller NRS, men også relevante uttalelser gitt av regulerende myndigheter, eller kommentarer til andre relevante utviklingstrekk med betydning for norske foretaks finansielle rapportering. En regnskapsfaglig spesialistgruppe i EY er forfattere av spalten. Dette nummerets spalte er forfattet av statsautorisert revisor og autorisert finansanalytiker Anne-Cathrine Bernhoft. Hun er Executive Director og leder for fagavdeling regnskap i EY.
Utbyttenøytralitet
Med utbyttenøytralitet menes at utbyttegrunnlaget skal være tilnærmet likt enten regnskapet avlegges etter IFRS eller etter GRS. Under dagens lovgivning har reglene om fond for urealiserte gevinster (FUG) vært etablert for å ivareta dette behovet. I et nytt regnskapsregime, der en ønsker å bygge på IFRS for SMEs med økt innslag av måling til virkelig verdi, har lovutvalget tatt til orde for at regler for å sikre utbyttenøytralitet ikke lenger er nødvendige. Utvalget har derfor lagt til grunn at det ikke skal innføres utbyttebegrensningsregler ut over det som kreves av regnskapsdirektivet. FUG som sådan er følgelig foreslått fjernet, og erstattet med noen få bestemmelser om utbyttebegrensninger som følger av det nye regnskapsdirektivet. Dette betyr i så fall at urealisert verdistigning som ikke er bundet etter regnskapsdirektivet, kan deles ut som utbytte. Utdelingsbegrensningene etter regnskapsdirektivet gjelder bare foretak i kategori 1 (foretak med begrenset ansvar, eksempelvis AS, ASA og ANS med deltakere med begrenset ansvar) og innebærer at verdiregulering av anleggsmidler og balanseførte egne utviklingsutgifter er bundet (og følgelig ikke kan deles ut som utbytte). Det kan nevnes at IFRS for SMEs ikke åpner for balanseføring av utviklingsutgifter, så om dette blir en aktuell problemstilling, avhenger av om ny norsk regnskapsstandard åpner for avvik fra IFRS for SMEs på dette punktet.
En eventuell regnskapsført urealisert verdistigning på pengeposter i utenlandsk valuta, finansielle eiendeler og forpliktelser, investeringseiendom og biologiske eiendeler vil ikke være bundet og kan følgelig deles ut.
For investeringer som regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden, har en i dag regulert adgangen til å dele ut utbytte fra inntektsførte resultatandeler gjennom fond for vurderingsforskjeller (FFV). Utvalget har foreslått å videreføre denne utbyttebegrensningsbestemmelsen, men den begrenses til aksjeselskaper (AS og ASA) og kun for investeringer i aksjer. Utvalget foreslår at navnet på fondet endres til fond for måling etter egenkapitalmetoden.