Logg på for å laste ned PDF

Avgiftsadvokaten svarer

Advokat

Ivan Skjæveland

Deloitte Advokatfirma

Om Avgiftsadvokaten svarer

Ivan Skjæveland er advokat og partner i Deloitte Advokatfirma og er spesialist på avgiftsrett. Han har prosedert en rekke skatte- og avgiftssaker for domstolene, og har møterett for Høyesterett. Han er også en ofte benyttet foreleser innenfor sitt spesialområde og vil i denne spalten svare på spørsmål knyttet til avgift. Ev. spørsmål kan sendes: iskjaeveland@deloitte.no

Omsetning i utlandet – fradragsrett i Norge?

Spørsmål: Vi skal føre regnskap for et selskap som vil ha hele sin omsetning i utlandet. Vil dette selskapet kunne fradragsføre pådratt merverdiavgift i Norge?

Svar: Leser en lovens ordlyd, kan det se ut som svaret på dette spørsmålet er at det ikke foreligger fradragsrett. Dette har imidlertid alltid blitt praktisert slik at norske selskaper vil ha fradragsrett for merverdiavgift pådratt i Norge uavhengig av hvor i verden omsetningen finner sted.

Utenlandske selskaper uten virksomhet i Norge må imidlertid bruke refusjonsordningen for utenlandske næringsdrivende for å få refundert pådratt merverdiavgift i Norge.

Lovens ordlyd

Hovedregelen om fradragsrett er i loven formulert slik at en forutsetning for fradrag er at anskaffelsen knytter seg til registrert virksomhet. En forutsetning for å bli registrert er at en har omsetning som er omfattet av loven. Samtidig har vi en bestemmelse om at omsetning i utlandet ikke er avgiftspliktig fordi den skjer utenfor lovens geografiske virkeområde.

Det geografiske virkeområdet begrenser ikke fradragsretten

At lovens geografiske virkeområde ikke begrenser retten til registrering, fremkommer indirekte i en rekke konkrete saker og uttalelser. Det aktuelle er nå også inntatt direkte i Skattedirektoratets Merverdiavgiftshåndbok, hvor det fremkommer følgende:

«I noen tilfeller utøver den næringsdrivende omsetningsvirksomhet som utelukkende finner sted utenfor merverdiavgiftsområdet, dvs. utenfor lovens geografiske virkeområde etter merverdiavgiftsloven § 1–2. Dersom virksomheten drives fra forretningssted i merverdiavgiftsområdet, og omsetningen er av et slag som omfattes av merverdiavgiftsloven, er det antatt at registrering skal finne sted.»

Forpleiningstjenester på sokkelen

Et godt eksempel som illustrerer det aktuelle, er en klagesak hvor et selskap som drev med forpleiningstjenester på sokkelen også drev en kiosk. I denne kiosken ble det solgt en betydelig mengde varer som overhodet ikke hadde noe praktisk bruksområde ute på plattformen. Skattekontoret etterberegnet først utgående merverdiavgift på denne omsetningen, men Skattedirektoratet opphevet etterberegningen med følgende begrunnelse:

«Skattedirektoratet er således ikke enig med fylkesskattekontoret i at det må skilles mellom varer som befinner seg i utlandet og varer som befinner seg i Norge idet avtalen inngås. Avgjørende er etter vår oppfatning det kjøpsrettslige leveringssted. Klager driver med omsetning av varer til forbrukere. I henhold til kjøpsloven § 6 annet ledd og § 7 fjerde ledd skjer da leveringen når tingen er overtatt/mottas av kjøper. I relasjon til merverdiavgiftsloven § 3, jf. § 13 foregår da omsetningen på de aktuelle plattformene, dvs. utenfor norsk territorialgrense, og utgående avgift skal ikke beregnes.»

Det var aldri aktuelt å tilbakeføre fradragsført merverdiavgift knyttet til omsetningen som fant sted utenfor lovens geografiske virkeområde.