Avgiftsadvokaten svarer
Advokat
Deloitte Advokatfirma
Om Avgiftsadvokaten svarer
Ivan Skjæveland er advokat og partner i Deloitte Advokatfirma og er spesialist på avgiftsrett. Han har prosedert en rekke skatte- og avgiftssaker for domstolene, og har møterett for Høyesterett. Han er også en ofte benyttet foreleser innenfor sitt spesialområde og vil i denne spalten svare på spørsmål knyttet til avgift. Ev. spørsmål kan sendes: iskjaeveland@deloitte.no
Hvem eier demobilene?
Bilforhandlere leier ofte sine demobiler, men det er ikke bestandig like opplagt om det er bilforhandler eller leasingselskap som er eier av bilene. Dette har både en skatte- og avgiftsmessig side.
Oslo tingrett har i en sak av 8. desember 2015 vedrørende et leasingselskap lagt til grunn at det var bilforhandleren, og ikke leasingselskapet, som var skattemessig eier av bilene. Konsekvensen av dette ble at leasingselskapet fikk tilbakeført saldoavskrivninger med MNOK 31. Vil denne avgjørelsen også kunne få betydning for leasingselskapers rett til fradrag for pådratt merverdiavgift på de bilene som anskaffes til denne typen utleievirksomhet?
Leasingselskaper kan fradragsføre pådratt merverdiavgift i forbindelse med sine anskaffelser av personbiler til bruk i sin avgiftspliktige utleievirksomhet. Hvis leasingselskapet ikke er eier av bilene, vil en vanskelig kunne legge til grunn at slik utleievirksomhet foreligger.
Det privatsrettslige eierbegrepet er styrende
I både skatte- og avgiftsretten vil det være det privatrettslige eierbegrepet som i utgangspunktet er styrende for hvem som skal anses som eier av bilene. Oslo tingretts vurdering av hvem som er eier av bilene skattemessig, vil derfor kunne være relevant for leasingselskapets fradragsrett for avgift ved anskaffelsene av bilene.
I saken fra Oslo tingrett tilsa en naturlig språklig forståelse av leasingavtalen at leasingselskapet var privatrettslig eier av bilene. Leieperioden var i avtalen fastsatt til 12 måneder, og ut fra avtalens ordlyd forelå en rett, men ingen plikt for forhandleren, til å kjøpe bilene etter endt leieperiode.
Partenes praktisering av avtalen
At tingretten kom til at leasingselskapet ikke kunne anses som skattemessig eier, hang sammen med partenes praktisering av avtalen. Tingretten vurderte avtaleforholdet dithen at forhandleren reelt sett både hadde en rett og en plikt til å kjøpe bilene, blant annet under henvisning til at en vesentlig del av demobilene ble solgt til forhandlerens kunder allerede innen seks måneder. Forhandleren hadde ifølge retten kunnet kjøpe ut bilene på ethvert tidspunkt i løpet av leieperioden, typisk når forhandleren hadde funnet en sluttkunde.
Leasingforholdet fungerte således som en finansiering av forhandlerens varelager, og forhandleren måtte anses som skattemessig eier av bilene.
Fortsatt utleie i forhold til merverdiavgiftsloven
Parallelt med skattesaken ble det også fattet vedtak mot leasingselskapet om å tilbakeføre fradragsført merverdiavgift på de samme demobilene med MNOK 13,4. Skattekontoret la altså til grunn at eiervurderingen måtte få den samme konklusjonen både i forhold til skatt og avgift.
Spørsmålet om hvem som var den avgiftsmessige eieren ble forelagt Klagenemnda for merverdiavgift, som ga leasingselskapet medhold i at selskapet avgiftsmessig sett eide bilene.
Mens tingretten i den skattemessige vurderingen så vekk ifra ordlyden i leasingavtalen og fokuserte på partenes opptreden, la Klagenemnda for merverdiavgift vekt på de formelle forholdene, som avtaleverket og registrering i Motorvognregisteret.
Svaret på spørsmålet stilt innledningsvis er følgelig at dommen fra Oslo tingrett foreløpig ikke synes å påvirke den avgiftsmessige siden av spørsmålet. Denne type ordning med utleie av demobiler aksepteres fortsatt som utleie i forhold til merverdiavgiftsloven.
Vi tar også med at staten ved søksmål kan velge å få prøvd om et vedtak fattet av Klagenemnda for merverdiavgift er riktig eller ikke. Staten valgte ikke å ta ut et slikt søksmål i den aktuelle saken.