Skattemessige fradrag for sentraliserte hovedkontortjenester
De fleste konsern sentraliserer tjenesteytelser som er felles for flere konsernselskaper. Artikkelen tar for seg kostnadsfordelingen for slike tjenesteytelser og hvilke dokumentasjonskrav skattemyndighetene kan stille for å akseptere skattemessige fradrag. Mangelfull dokumentasjon kan medføre at fradrag nektes.
Advokat (H)
Partner i Advokatfirmaet Thommessen
Hun var prosessfullmektig for Total E&P Norge AS i rettssaken omtalt i artikkelen, og er leder for advokatforeningens skattelovutvalg.
Sentraliserte tjenesteytelser
I integrerte konsern som arbeider på tvers av landegrenser, settes det oftest opp sentraliserte tjenestefunksjoner. Målsettingen vil typisk være at spørsmål som oppstår i flere datterselskaper og/eller flere land håndteres av den beste kompetansen, likt og kostnadseffektivt.
Slik har det vært i en årrekke. En utredning fra 1996* NOU 1996: 6 om arbeidstakers rettslige stilling i konsernforhold, kapittel 2.6.5. beskriver gjengs praksis slik at et konsern som regel vil ha konsernstaber på forskjellige viktige fagområder, så som økonomi, konsernfinansiering, konsernbudsjettering- og regnskap, personal og organisasjon, juridiske saker og eventuelt også staber for informasjon og forretningsutvikling. Typisk for stabsfunksjonene er at de utøver fellestjenester for hele konsernet. I konsern med felles konsernadministrasjon kan det være denne som forestår den daglige ledelsen av de konsernselskaper som omfattes av ordningen, inngår løpende forretningsmessig avtaler på vegne av konsernselskapene og foretar transaksjoner konsernselskapene mellom.
Utredningen angir følgende:
«En felles konsernadministrasjon gir mulighet for en høy grad av økonomisk og administrativ integrering av konsernselskapene som kan være til fordel både for konsernet som helhet og for enkelte konsernselskap.»
Ved vedtagelsen av aksjelovgivning i 1997 ble det vedtatt egne regler for å sikre at rettigheter og plikter, inntekter og utgifter fordeles etter forretningsmessige prinsipper og i samsvar med de enkelte konsernselskapenes underliggende økonomiske interesser.
I etterfølgende år har spørsmålet om rettslige rammer for skattemessige fradrag blitt satt på spissen i flere skattesaker, og vi har fått enkelte avklaringer om hvilke krav skattemyndighetene kan stille til dokumentasjon og prising av slike fellestjenester.