Revisorlovens krav til uavhengighet
At revisor både fremstår som uavhengig og har en uavhengig grunnholdning og innstilling, er sentralt for utøvelsen av ekstern revisjon. Utgangspunktet for artikkelen du nå sitter med, er en gjennomgang av regelverket med tilhørende forklaring/veiledning.

Statsautorisert revisor
Den norske Revisorforening
Regelverket
Lov 15.01.1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) kapittel 4 regulerer kravene til uavhengighet, objektivitet og etikk. Revisorforeningens regler om etikk inneholder også bestemmelser om uavhengighet. Disse er en oversettelse, med språklige forenklinger og tilpasninger til de norske reglene, av IFACs «Code of Ethics for Professional Accountants». «De er ment å skulle utfylle revisorlovgivningen og gi retningslinjer og veiledning for hvordan DnRs medlemmer skal opptre i enhver profesjonell sammenheng for best mulig å oppfylle revisorrollen og formålet med revisjonslovgivningen».* Den norske revisorforening, Revisors Håndbok 2016, 37. utgave, Bergen 2016, s. 929. IFACs «Code of Ethics for Professional Accountants» ble oppdatert fra 1. januar 2011. Disse og senere oppdateringer er ikke inntatt i den norske versjonen.
Skal vurderes før oppdraget
Forhold som kan påvirke revisors uavhengighet, skal vurderes før man påtar seg oppdraget, både av revisor selv (oppdragsansvarlig revisor) og av revisjonsselskapet. Egne bestemmelser for revisjonsselskapet følger av revisorloven § 4–2. Under selve oppdraget kreves det at revisor er aktsom med tanke på forhold som kan oppstå, og som medfører at uavhengighet settes i fare. Hvis slike forhold fremkommer, må de om mulig elimineres, hvis ikke må revisor fratre.
To sider ved uavhengigheten
Vanligvis skilles det mellom to sider ved uavhengigheten; at revisor har en uavhengig grunnholdning og innstilling og at revisor fremstår som uavhengig. På engelsk er dette benevnt hhv. Independence of mind, og Independence in appearance.* Bror Petter Gulden, Den eksterne revisor, 8. utgave, Oslo 2012, s. 255. Den første betyr at revisor må opptre og handle med integritet og objektivitet slik at revisjonen ikke påvirkes av andre forhold til klienten enn revisjonsoppdraget. Denne siden ved uavhengigheten omtales gjerne som faktisk uavhengighet. Den andre siden ved uavhengigheten betyr at revisor også av tredjeparter som kjenner alle de faktiske forholdene, skal oppfattes som uavhengig i sin virksomhet. Revisor må alltid vurdere aktuelle forhold til klienten – tjenesteytelser, forretningsforbindelser, familieforbindelser, forbindelser som personer og selskaper tilknyttet revisjonsselskapet har til klienten, og så videre – ut fra synsvinkelen til en slik tenkt tredjepart. Sett utenfra, vil kunnskap om det aktuelle forholdet kunne påvirke tilliten til revisjonen negativt?
Etikkreglene
Revisorforeningens regler om etikk omfatter et sett med grunnleggende prinsipper som er definert til å være integritet, objektivitet, faglig kompetanse og tilbørlig aktsomhet, konfidensialitet og profesjonell adferd. Trusler mot disse prinsippene kan være av ulik art. Det kan være:
Egeninteresse som kan oppstå som følge av revisors eller revisors nærståendes økonomiske eller andre interesser.
Egenkontroll som kan oppstå hvis revisor må revidere en tidligere konklusjon eller eget arbeid.
Partiskhet som følge av at revisor inntar et standpunkt, eller på annen måte opptrer til støtte for klienten på en slik måte at den etterfølgende objektiviteten kan settes i fare.
Fortrolighet som kan oppstå hvis revisor på grunn av nær forbindelse blir velvillig overfor andres interesser.
Press kan oppstå hvis revisor forhindres fra å handle objektivt som følge av reelle eller oppfattede trusler.