Skattedirektoratets domskommentar til Herkules-dommen
Det viktigste budskapet fra Herkules-dommen er at utbytte skal beskattes som utbytte, også for indirekte eiere som arbeider i virksomheten. Et annet viktig budskap er at skattemyndighetene ikke kan utøve gjennomskjæring gjennom tilordnings- og klassifikasjonsregler.
Advokat (H)
Advokatfirmaet Wiersholm
Advokat (H)
Advokatfirmaet Thommessen
Artikkelforfatterne bisto Herkules i saken
Høyesteretts dom
Høyesterett avsa dom i den såkalte Herkules-saken i november 2015, jf. Rt. 2015 s. 1260. Saken gjaldt spørsmål om tilordning og klassifisering av «carried interest» – en resultatbasert utbetaling i private equity-bransjen. Fondet betalte ut carried interest til General Partner («GP»), som var ansvarlig for forvaltningen av fondet («trinn 1»). GP delte deretter ut sitt overskudd til aksjonærene, som var initiativtakere til fondet, som utbytte («trinn 2»). Partene i saken var enige om at utbetalingen av carried interest til GP i dette tilfellet skulle anses som virksomhetsinntekt, men det er klart at carried interest også kan være en kapitalinntekt – avhengig av det konkrete faktum. Vi viser til Høyesteretts dom for en nærmere beskrivelse av de faktiske forholdene i saken.
Tilordnes hvem?
Det første spørsmålet Høyesterett skulle ta stilling til, var om utbetalingen i trinn 1 skulle tilordnes GP i samsvar med avtaleverket, eller om inntekten i stedet skulle tilordnes selskapet Herkules Capital I AS («Herkules»), som var fondets rådgiver. Det andre spørsmålet var om den videre utdelingen fra GP i trinn 2 skulle tilordnes holdingselskapene som var aksjonærer i GP og beskattes som utbytte for disse, eller om utdelingen i stedet skulle klassifiseres som arbeidsinntekt og tilordnes de bakenforliggende eierne personlig.
Høyesterett slo fast at skatterettslig tilordning og klassifisering av en inntekt må ta utgangspunkt i hva som er den privatrettslige realiteten. Hvis de aktuelle disposisjonene er reelle og bindende mellom partene, må de i utgangspunktet legges til grunn for beskatningen. Det kan bare gjøres unntak fra dette dersom vilkårene for ulovfestet gjennomskjæring eller skjønnsmessig fastsettelse av inntekt etter skatteloven § 13–1 er oppfylt.
Etter å ha vurdert de konkrete forholdene i saken, kom Høyesteretts flertall til at utbetalingen i trinn 1 skulle tilordnes GP, i samsvar med avtalene. Høyesterett kom deretter enstemmig til at inntekten i trinn 2 skulle klassifiseres som utbytte for holdingselskapene, i samsvar med eierforholdene. Det var ikke grunnlag for noen omklassifisering til arbeidsinntekt, og dermed heller ikke grunnlag for å tilordne inntekten direkte til de bakenforliggende eierne.