Revisoransvaret
Advokat
Arntzen de Besche Advokatfirma
Det har falt noen dommer i revisoransvarssaker de senere årene som kanskje ikke har gitt revisor følelsen av «rettferdighet». Det gjelder særlig utslag av solidaransvaret og en bruk av medvirkningsregelen som leder til at revisor gjennomgående blir sittende med den største delen av ansvaret.
Ulike veier til en «riktig» dom
Det finnes verktøy i den erstatningsrettslige verktøykassa som gjør det mulig for dommeren å treffe gode avgjørelser, som for de saken gjelder, fremstår som rimelige og rettferdige. Erstatningsrettens skjønnsmessige natur gjør det i utgangspunktet mulig for dommeren å komme frem til resultater som dommeren finner er «riktig», alle sakens forhold tatt i betraktning. I tillegg har dommeren til rådighet regler om adekvans (som gjør det mulig å skjære bort erstatningsposter som ligger utenfor det påregnelige eller som er avledet og indirekte), regler om medvirkning som fordeler ansvaret mellom skadelidte og skadevolder på en rimelig måte, samt regler om lemping av ansvaret som kan brukes til å hindre personlig ruin for den ansvaret måtte påhvile. Lemping vil særlig kunne ha betydning og påberopes i praksis når ansvaret overskrider saksøktes forsikringsbeløp. Også i revisoransvarssaker gjelder disse reglene fullt ut – i hvert fall i prinsippet.
I tillegg er det falt en del dommer som pålegger revisor ansvar for oppgaver utenfor det som måtte være avtalt mellom partene, ofte basert på det som kan kalles et slags «omsorgsansvar» som revisor har for klienten og kretsen rundt klienten, for eksempel revisjonsklientens eneaksjonær. En ny lagmannsrettsdom har også gått langt i å pålegge revisor et personlig ansvar ut over forsikringsdekningen uten vilje til å bruke lempingsregelen.