Logg på for å laste ned PDF

Arbeidet med elektronisk aksjonærbok

Stortinget har vedtatt å etablere en offentlig løsning som sikrer større åpenhet om hvem som er aksjonærer i norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Artikkelen redegjør for det første for status i arbeidet med elektronisk aksjonærbok. For det annet pekes det på faglige utfordringer i det gjenstående arbeidet på feltet.

Advokat

Marit W. Kjørsvik

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig

Stort behov for åpenhet

Det har i senere tid vært stort fokus på** Jf. Prop. 94 LS (2013–2014) kapittel 8.5. utvikling av løsninger for å sikre åpenhet om eiere av aksjeselskaper.* Behovet for oversikt over hvem som er aksjonærer i et selskap, gjør seg gjeldende på flere områder. For selskapet er det avgjørende å ha fullstendig, korrekt og oppdatert oversikt over samtlige aksjonærer ved innkalling til generalforsamling, eller når selskapsrettslige beslutninger krever enstemmighet blant aksjonærene.***** Jf. Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven eller asl.) § 5–10 første ledd og asl. § 5–20. Om aksjer der selskapet ikke kan finne eieren, se Marit W. Kjørsvik, Herreløse aksjer, Nordisk Tidsskrift for Selskabsret (NTS) 2014:1 side 1–13. I tillegg har det ofte avgjørende betydning at selskapet kan fremlegge korrekt og oppdatert aksjonærbok eller aksjonærregister ved salg av aksjer, virksomhetsoverdragelse, fusjon, fisjon, mv. Ved kjøp eller salg av aksjer er det videre viktig for selskaper enkelt å kunne sjekke hvor pengene kommer fra eller hvem pengene går til. Deltakere i anbuds­konkurranser vil ha interesse av å kunne se hvem som står bak de andre anbudene. For aksjonærene kan det være et behov for å kjenne til hvem de øvrige aksjonærene er med tanke på eventuell posisjonering i selskapet. Også for omverden, herunder media og offentlige myndigheter, kan det ofte være av interesse å vite hvilke selskaper bestemte personer er involvert i, bl.a. for å kunne avdekke økonomisk kriminalitet. For innbyggerne i en kommune kan det for eksempel være av interesse å vite om ordføreren, sentrale politikere og andre maktpersoner har eierinteresser i lokale bedrifter.

Vedtaket om etablering av en offentlig løsning som sikrer større åpenhet om aksjonærene, ble truffet av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst. 261 L (2013–2014).* Jf. Prop. 94 LS (2013–2014). Ordningen skulle opprinnelig ha blitt etablert i løpet av 2015. Blant annet på grunn av nytt direktiv fra EU og økt nasjonalt og internasjonalt fokus på tiltak mot hvitvasking, er arbeidet imidlertid blitt forsinket.