Fradragsrett for transaksjons- og eierkostnader
Denne artikkelen redegjør for Høyesteretts vurderinger i Telenor-saken, Finansdepartementets domskommentar, hvordan dommen bør forstås, og hvordan næringslivet kan innrette seg etter dommen.
Senioradvokat
Advokatfirmaet Thommessen
Innledning
Høyesterett avsa 8. juni 2015 dom i den såkalte Telenor-saken* Rt. 2015 side 652 (Telenor ASA). Saken ble prosedert av advokat og partner Finn Backer-Grøndahl i Advokatfirmaet Thommessen for Telenor ASA.. Dommen innebærer en uvanlig kortfattet vurdering av to spørsmål som har stor betydning for norsk næringsliv. Finansdepartementet har publisert en domskommentar som fremholder at Telenor-dommen gir anvisning på en nærmest generell avgrensning av fradragsretten mot kostnader knyttet til aksjetransaksjoner og aksjeeierskap. Dette vil kunne påføre avgiftspliktige næringsdrivende store avgiftskostnader i et system som er ment å virke nøytralt for statens avgiftsoppkrevere. Telenor-dommen gjelder flere forhold, men særlig to av spørsmålene i saken er av generell betydning for næringsdrivende som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret:
Har næringsdrivende fradragsrett for inngående avgift på kostnader knyttet til salg av selskaper ut av en fellesregistrering som ellers driver fullt ut avgiftspliktig virksomhet?
Har næringsdrivende fradragsrett for inngående avgift på kostnader knyttet til ivaretakelse av eierskap i selskaper med tilknytning til aksjonærens egen avgiftspliktige virksomhet?
Høyesterett gir dessverre ingen utførlig, prinsipiell drøftelse av disse spørsmålene i Telenor-dommen, men konkluderer med at Telenor ikke hadde fradragsrett. Finansdepartementet har grepet muligheten og publisert en domskommentar* Finansdepartementets brev av 1. september 2015 til Skattedirektoratet: «Merverdiavgift – klargjøring av enkelte spørsmål knyttet til fradragsrettens rekkevidde», publisert 24. september 2015 på skatteetaten.no. hvor det gis uttrykk for at konklusjonen på disse spørsmålene i Telenor-dommen må legges til grunn nærmest generelt. Departementets standpunkt er slik jeg ser det problematisk og innebærer en snevrere fradragsrett enn det som har vært lagt til grunn i forvaltningspraksis.
Premissene i Telenor-dommen er relativt korte og må forstås i lys av det rettslige utgangspunktet for sakens spørsmål. Det gis derfor først en overordnet redegjørelse for rettstilstanden før Telenor-dommen.