Logg på for å laste ned PDF

Næringsbegrepet og grensen mot arbeidstakere

Skattejurist

Geir Tollak Bjørndal Norli

Avdeling for fastsetting, MVA, Skatt sør (Drammen)

Artikkelen gir ikke nødvendigvis uttrykk for skatteetatens offisielle syn.

En rekke lover skiller mellom arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende oppdragstakere. Artikkelen ser nærmere på hva som skal til for å drive virksomhet for «egen regning og risiko».

Problemstilling

Når næringsvirksomhet utøves av en fysisk person, vil virksomheten utøves av et enkeltpersonforetak. I 2014 ble det etablert drøyt 54 500 nye foretak, hvorav 58 prosent var enkeltpersonforetak. Det ser videre ut til at også 2015 blir et godt år for nye enkeltpersonforetak.* www.ssb.no/foretak

«Problemet» med enkeltpersonforetak som organisasjonsform, er at det kan oppstå en vanskelig grensedragning vedrørende om innehaveren av foretaket skal regnes som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende oppdragstaker når det leveres tjenester til andre næringsdrivende. Selv om det foreligger en avtale mellom «næringsdrivende», er partenes formelle innrettelse av underordnet betydning ved anvendelsen av ufravikelige regler. Det er altså lovgivningen, og ikke partene selv, som avgjør om tjenestene leveres som ledd i selvstendig næringsvirksomhet eller som ledd i et arbeidstakerforhold.

Det som skiller selvstendig næringsvirksomhet fra arbeidstakerforhold, er hvorvidt enkeltpersonforetaket leverer tjenestene for egen regning og risiko. Spørsmålet er om oppdragstaker, i forhold til oppdragsgivers virksomhet, i skatte- og avgiftsrettslig forstand utøver en selvstendig virksomhet.