Fradrag for tap på fordringer – merverdiavgift
Retts- og likningspraksis viser at det er et vell av problemstillinger som dukker opp knyttet til tap på fordringer og at mange ikke er klar over vilkårene som oppstilles for fradrag. Vi skal forsøke å gi noen holdepunkter til de vurderingene som må gjøres.
Advokat
Partner Tax & Legal Advokatfirma
Advokat
Partner Tax & Legal Advokatfirma
Begrepene fordring og tap
En fordring er et pengekrav en person (kreditor) har mot en annen person (debitor). Kreditor og debitor kan være fysiske eller juridiske personer. Fordringen kan ha sitt grunnlag i svært mye forskjellig, som lån av enhver art, krav på vederlag ved salg og krav på lønn.
Det er viktig å være klar over at dersom man mener å ha et krav mot en annen, vil tap på det kravet ikke nødvendigvis være et tap på en fordring. Man må altså være oppmerksom på om det i det hele tatt har oppstått en fordring. For eksempel kom Høyesterett i en sak* Rt-2007-1822 DSC. til at tap i et svindeltilfelle ikke var et tap på fordring. Skattyter hadde et tilgodehavende som skyldtes et beløp betalt for aksjer som aldri ble mottatt.
Fradrag ble innrømmet etter hovedregelen i skatteloven § 6–1. Dette ble også gjentatt av Høyesterett i 2009.* Rt-2009-1473 Samdal..
Med et tap forstås (den negative) differansen mellom fordringens utgangsverdi og fordringens inngangsverdi. Utgangsverdien vil gjerne være vederlaget som mottas for fordringen (for eksempel vederlaget ved salg av fordringen). Inngangsverdien vil være det som ble ytt for fordringen (for eksempel det utlånte beløpet eller vederlaget ved kjøp av fordringen).
Dersom tapet kan føres til fradrag merverdiavgiftsmessig, skjer det ved en økning av inngående avgift. Skattemessig betyr fradrag i denne sammenheng at tapet reduserer skattyters alminnelige inntekt.
I del I av artikkelen omtales fradrag for tap på fordringer i forhold til merverdiavgift, mens vi i del II omtaler skattemessig fradrag for tap på fordringer.