Logg på for å laste ned PDF

Forretningsreiser og oppholdstillatelser i Norge

Som hovedregel må alle utlendinger ha tillatelse for å besøke Norge. Tillatelse gis enten som et visum eller som en oppholdstillatelse. Artikkelen gir en oversikt over ulike grunnlag for lovlig opphold i Norge.

Advokat

Unn Kristin Mardal

KPMG

Advokat

Per Tore Kraby Lock

KPMG

Visum

Et visum er en tillatelse til å reise inn i og oppholde seg i Norge og andre Schengen-land for en begrenset periode på inntil 90 dager.

Det er imidlertid ikke lov å arbeide i Norge dersom man oppholder seg i landet på et visum.

Et visum kan gis for ulike formål, hvorav det mest vanlige er besøksformål («C-visum» som turist eller for forretningsreise). Det er en vanlig misforståelse at man kan arbeide i Norge dersom man har fått innvilget et visum for forretningsformål. Et visum for forretningsreise gir kun tillatelse til å delta på møte/konferanse/arrangement o.l. Dersom man planlegger å arbeide i Norge, må man søke om oppholdstillatelse for arbeid. Det er derfor svært viktig at man gjør en vurdering av formålet med reisen og hvilken aktivitet personen skal utøve i Norge.

Det kan noen ganger være vanskelig å vurdere hva som anses som «arbeid» i utlendingslovens forstand. Norske utlendingsmyndigheter legger til grunn en vid tolkning av begrepet arbeid. Arbeid innebærer at noen stiller sin arbeidskraft til disposisjon for andre. Det anses som arbeid dersom det medfører en verdiskapning. Det er irrelevant om verdiskapningen er av materiell eller ideell karakter.

Søknad om visum skal som hovedregel fremsettes via norsk utenriksstasjon (eller annen utenriksstasjon som representerer Norge) i søkers hjemland. Det må betales et gebyr på 60 € ved søknadsfremsettelse.

Unntak fra krav om visum

Norge har signert visumfrihetsavtaler med mange land (pr. i dag 75 stater). Det innebærer at borgere av disse landene fritt kan reise inn til Norge og oppholde seg her i inntil 90 dager uten å fremsette formell søknad om visum ved norsk utenriks­stasjon i hjemlandet.

De samme begrensningene som nevnt over i forhold til arbeid, gjelder imidlertid tilsvarende.