Kort om lovens system

Etter merverdiavgiftsloven er skattekontorene avgiftsmyndighet i første instans, mens Klagenemnda for merverdiavgift er blant de sentrale avgiftsmyndighetene.* Se merverdiavgiftsloven §§ 12-1 og 12-2.

Gjennom forskrift nr. 17 gitt i medhold av merverdiavgiftsloven fra 1969 hadde Finansdepartementet en rett til å omgjøre vedtak truffet av Klagenemnda for mer­verdiavgift dersom departementet fant at nemndas vedtak var truffet i strid med loven eller forskrift gitt med hjemmel i loven.

Ved endringene av merverdiavgiftsloven som fant sted i 2009, ble Finansdepartementets adgang til å omgjøre vedtak fra klagenemnda opphevet. Dersom skattekontorene er uenige i rettsforståelsen som legges til grunn i klagenemnda, er ordningen nå at det må tas ut søksmål mot klagenemnda ved nemdas leder, jf. merverdiavgiftsloven § 20-2. Denne adgangen til å rette søksmål mot nemndas avgjørelser har etter det vi er kjent med ikke blitt benyttet. Til sammenligning traff Finansdepartementet årlig flere omgjøringsvedtak etter den forrige ordningen.

I forarbeidene til gjeldende merverdiavgiftslov – Ot.prp. nr. 76 (2008-2009) kapittel 9, side 41 – er begrunnelsen for endringen angitt som følger:

«Departementet fant etter en samlet vurdering ikke grunn til å videreføre omgjøringsadgangen etter forskrift nr. 17 § 4. I høringsnotatet ble det vist til at Klagenemnda for merverdiavgift, i egenskap av å være et uavhengig klageorgan, bør ha siste ord i den administrative klagebehandlingen innenfor sitt lovbestemte ansvarsområde.»* Vår uthevelse.