Logg på for å laste ned PDF

Børsnoterte foretaks finansielle rapportering

Formålet med denne artikkelen er å oppsummere enkelte observasjoner fra EYs undersøkelse av regnskapspraksis på Oslo Børs og resultater fra en spørreundersøkelse blant medlemmer av Norske Finansanalytikeres Forening.

Statsautorisert revisor

Kjetil Rimstad

Partner EY

Statsautorisert revisor

Per Magne Hansen

Senior Associate EY

Master i økonomisk styring

Knut Platou

Senior Associate EY

Praksisundersøkelsen

EY foretar hvert år en praksisundersøkelse hvor vi gjennomgår årsregnskapene til egenkapitalutstedere på Oslo Børs. Formålet med undersøkelsen er blant annet å se om regnskapsbrukere får den informasjonen som skal inkluderes i et IFRS-regnskap og å identifisere etablert praksis for områder hvor IFRS åpner for valgmuligheter. Ved etterlevelse av International Financial Reporting Standards (IFRS) vil regnskapsbrukere få informasjon som kan være nyttig i forbindelse med deres beslutninger på grunnlag av regnskapet. Videre vil utarbeidelse av regnskap i samsvar med IFRS minimere risikoen for negative reaksjonsformer på regnskapet fra tilsynsmyndigheter. Når regnskapsbrukerne får den informasjonen de behøver og det er lav usikkerhet knyttet til denne, blir resultatet redusert kapitalkostnad. Manglende etterlevelse av IFRS kan medføre at regnskapsbrukere får informasjon av redusert kvalitet og at sammenlignbarheten reduseres.

IFRS-praksisundersøkelsen er basert på årsregnskap for 2013 for samtlige 170 egenkapitalutstedere (heretter «utstedere») på Oslo Børs som utarbeidet årsregnskapet etter IFRS. Noen temaer er basert på et utvalg på 65 foretak. Dette utvalget inkluderer 22 ut­stedere i OBX-indeksen pluss de 43 største målt etter markedsverdi. Enkelte temaer om pensjon er basert på et utvalg bestående av de 30 utstederne på Oslo Børs med størst brutto pensjonsforpliktelse i forhold til totalkapital. For hvert tema presentert i denne artikkelen angis det hvilket utvalg observasjonene er basert på.

I motsetning til regnskapsåret 2012, var det i regnskapsåret 2013 enkelte betydelige endringer i regnskapsregelverket. Den nye standarden IFRS 13 Måling av virkelig verdi og endringer i IAS 19 Ytelser til ansatte, herunder bortfallet av «korridormetoden», måtte anvendes i 2013-regnskapet. I tillegg, tilsvarende som i 2012-regnskapet, kunne utstederne velge å ta i bruk IFRS 10 Konsernregnskap, IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger og IFRS 12 Opplysninger om interesser i andre foretak.

Vi har også gjennomgått delårsregnskapene for første kvartal 2014 for samtlige utstedere og kartlagt konsekvensene fra implementering av IFRS 10 og IFRS 11 for dem som ikke hadde valgt å implementere disse standardene før det obligatoriske ikraft­tredelsestidspunktet.