Bakgrunn

I november 2012 besluttet NRS å legge IFRS for SMEs til grunn for utarbeiding av en egen selvstendig regnskapsstandard for øvrige foretak. Øvrige foretak er hovedsakelig foretak som ikke er børs­noterte og som heller ikke er små foretak etter regnskapsloven § 1–6.

NRS har gjennom alle sine 25 år som norsk standardsetter sett hen til internasjonal standardsetting. Frem til IFRS-forordningen kom i 2005, utarbeidet NRS standarder for alle foretak, også de børsnoterte. Behovene til regnskapsbrukerne i de børsnoterte foretakene ble sterkt vektlagt, herunder behovet for sammenlignbare regnskaper over landegrensene. Etter at IFRS-forordningen kom i 2005, har ikke NRS lenger vært standardsetter for børsnoterte foretak. Til tross for dette, har NRS harmonisert reglene for øvrige foretak mot full IFRS. Dette har blant annet hatt bakgrunn i et ønske om at det ikke skal være for ressurskrevende å omarbeide selskapsregnskaper utarbeidet etter god regnskapsskikk ved innarbeidelse i konsernregnskap utarbeidet etter full IFRS. Det ble utarbeidet en forskrift om forenklet IFRS som skulle ivareta behovene til selskaper som avla selskapsregnskap etter god regnskapsskikk, men som inngikk i konserner som avla konsernregnskap etter full IFRS. Manglende vedlikehold av denne forskriften gjorde at NRS fortsatte sin harmonisering mot full IFRS. En annen grunn til harmoniseringen mot full IFRS, var at det ikke fantes noen internasjonal standard for øvrige foretak å harmonisere mot. I 2007 kom høringsutkast til IFRS for SMEs fra IASB. Strategidokumentet til NRS ble endret i mai 2008, og følgende ble sagt om strategi for utvikling av regnskapsstandarder for øvrige foretak:

• «29. Utviklingen av en SME-standard i regi av IASB vil følges nøye, og løsningene i denne vil tas i betraktning ved utvikling av GRS. Vedtakelse av en IFRS SME-standard som imøtekommer behovene til gruppen øvrige foretak, vil på noe lengre sikt være grunnlaget for norske regnskapsstandarder enten gjennom konvergering, ren oversettelse eller annen implementering. Denne vurderingen må ta hensyn til utbredelsen av IFRS SME i andre land.

• 30. Konvergeringen mellom de norske standardene og IFRS/IFRS SME vil være en prosess som tar noe tid. I mellomperioden må eksisterende standarder vedlikeholdes, og det må vurderes om det må gjøres endringer i regnskapsstandardene som følge av lovendringer.

• 31. Videreutvikling av eksisterende standarder vil følge to overordnede målsettinger: i) fjerne ubegrunnede avvik mot IFRS/ IFRS SME, og ii) gjennomføre ønskelige og forsvarlige forenklinger. Når de to målsettingene er motstridende, bør forenklings­målsettingen ha forrang. Utviklingen av norske regnskapsstandarder skal ta hensyn til de belastninger som endringer i regelverk betyr for fore­takene som skal følge det. Utvik­lingen skal også tilpasses de ressurser NRS har til rådighet. Dagens praksis vil tillegges vekt ut fra at en kostnad/nyttevurdering og vil kunne gi andre regnskapsmessige løsninger for gruppen øvrige foretak enn for de børsnoterte foretakene. I tillegg til videreutvikling av eksisterende standarder vil stiftelsen vurdere om det bør utvikles nye standarder på områder som ikke er regulert i eksisterende standarder.»

  

Harmonisering mot full IFRS og IFRS for SMEs kombinert med en målsetting om forenkling, slik strategien vedtatt i 2008 la opp til, har gjort standardsettingsarbeidet vanskelig.

I juli 2009 kom IFRS for SMEs fra IASB. NRS foretok en vurdering av om standarden imøtekom behovene for øvrige foretak, og kom til at den gjorde det. Det er satt i gang et arbeid for å oppdatere forskriften om forenklet IFRS, og for å legge til rette for enklere fremtidig vedlikehold av denne forskriften. NRS mener derfor at forutsetningene er til stede for harmonisering mot IFRS for SMEs i stedet for full IFRS.

En standard så lik som mulig IFRS for SMEs oppfattes som ønskelig fordi internasjonal sammenlignbarhet anses viktig også for øvrige foretak. Det forventes at dette på sikt vil lette standardsettingen i Norge, da NRS vil ha tilgang til en oppdatert internasjonal regnskapsstandard. Regnskapsmiljøet i Norge er trolig for lite til å vedlikeholde et regelverk som kun gjelder i Norge, og det er behov for å støtte seg til internasjonale regnskapsmiljøer. Undervisningsinstitusjonene forventes også å bruke mindre ressurser til undervisning når standardene for børsnoterte foretak og øvrige foretak blir mer like, og i utgangspunktet har basis i samme rammeverk. Det kan også gjøre hverdagen enklere for brukere av internasjonale og norske regnskapsstandarder, slik som for eksempel revisorer, og for brukere av regnskaper, slik som for eksempel långivere og kreditorer.

Nytt regnskapsdirektiv skal være implementert i norsk rett innen juli 2015. Det har vært hevdet at det ville være naturlig om arbeidet med en ny norsk regnskapsstandard avventet dette lovarbeidet. NRS har imidlertid sett behov for en opprydding og gjennomgang av dagens norske regnskapsstandarder allerede nå. Arbeidet med den nye norske regnskapsstandarden har gitt innsikt i de beskrankningene regnskapsloven setter for full harmonisering med IFRS for SMEs, noe som forventes å kunne gi nyttige innspill til lovarbeidet som skal gjennomføres.

Videre i artikkelen omtales den nye norske regnskapsstandarden for øvrige foretak som norsk regnskapsstandard.