Reformbehov

De nye rentebegrensningsreglene er nå vedtatt, men det er allerede behov for å vurdere reglene nærmere. Reglene er strengere enn de reglene som er innført i andre land. Det er å håpe at Scheel-utvalget vil se på utformingen og effektene av de nye reglene, og komme med forslag til forbedringer, slik at ikke norske konsernselskaper rammes hardere enn utenlandske selskaper.

Scheel-utvalget

Scheel-utvalget skal vurdere den norske selskapsbeskatningen i lys av den internasjonale utviklingen, herunder behovet for og utforming av rentefradragsbegrensningsregler. Innstilling er ventet i oktober 2014.

I sin høringsuttalelse i juni 2013 anbefalte Advokatforeningen å utsette det videre lovarbeidet til etter at Scheel-­utvalgets rapport forelå. I brev av 21. oktober 2013 til finansministeren anmodet NHO, Norges Rederiforbund og Finans Norge om det samme. Et tyvetalls høringsinstanser avga høringsuttal­elser med en rekke innvendinger mot rentefradragsreglene.

Selv om reglene nå er vedtatt, er det lov til å håpe at Scheel-utvalget vil komme med forslag til forbedrede rentefradragsbegrensningsregler.

Valg av modell

Scheel-utvalget bør vurdere om den norske ordningen med sjablonmessig avskjæring av rentefradrag for rentekostnader over 30 prosent av skattemessig EBITDA er en god løsning, eller om noen andre ordninger er å foretrekke.

Nærståendebegrepet og omklassifisering

Nærståendebegrepet er meget vidt, og Scheel-utvalget bør vurdere å stramme inn på kretsen av nærstående. Regelen om at sikkerhetsstillelse fra nærstående kan medføre at et eksternt lån skal anses som et internt lån, får vidtrekkende konsekvenser og rammer mange norske selskaper. Konsernselskapene er nå i full gang med å gjennomgå finansieringsstrukturen for å avverge at lån unødvendig rammes av rentebegrensningsregelen. De foreslåtte forskriftsunntakene vil avhjelpe, men er samtidig komplekse og til en viss grad uoversiktlige. Scheel-utvalget bør vurdere om den lovfestede adgangen til å anse eksternlån som internlån går for langt, selv etter at unntakene i forskriften blir vedtatt.

Symmetrihensynet

I høringsrunden ble det med styrke fremhevet at det bør være symmetri i beskatningen. Forslaget om rentebegrensningen rammer norske långivere ved at rentefradraget begrenses, samtidig som renteinntektene i et annet konsernselskap beskattes fullt ut. Dette skaper en asymmetri i beskatningen av renter, og en økonomisk dobbeltbeskatning som slår uheldig ut for alle selskaper som ikke bedriver skatteplanlegging ved å utnytte satsforskjeller mellom ulike land.

Dersom reglene f.eks. utformes for konsernet som helhet, vil denne asymmetrien ikke oppstå. Finansdepartement «er enig i at det kan argumenteres for at fradragsbegrensningen burde legges på konsernnivå i stedet for på det enkelte selskap. Det er ingen grunn til å ramme rentebetalinger der de motsvarende renteinntektene beskattes med ordinær skattesats», jf. Prop. 1 LS (2013–2014) side 130.

Til tross for dette velger departementet å ikke gå videre med en slik løsning. Scheel-utvalget bør sikre at konsern ikke kommer i en situasjon hvor renteinntektene fullt ut beskattes med høy sats, samtidig som det ikke gis fradrag for gjeldsrentene.

Sverige har innført regler for å begrense rentefradraget, men i svensk rett er det to viktige unntak fra hovedregelen, jf. Prop. 1 LS (2013–2014) side 106:

«For det første gjelder begrensningsregelen ikke dersom den motsvarende inntekten skulle ha blitt skattlagt med minimum 10 pst. etter lovgivningen i den stat hvor inntekten hører hjemme, forutsatt at selskapet bare hadde hatt denne inntekten. Dette er en hypotetisk test, og det er ikke noe krav om at inntekten faktisk skattlegges.

For det andre gjelder begrensningsregelen ikke dersom både kjøpet av eierandelen og valg av finansieringsform (gjeld), er forretningsmessig motivert. Hvis dette kravet er tilfredsstilt, er rentene fradragsberettiget selv om vilkårene i 10-pst. regelen ikke er oppfylt.»

Sverige har innført regler som i større grad enn de norske reglene gir mulighet til symmetrisk behandling av rentekostnader og renteinntekter, basert på skattenivå i det land renteinntektene beskattes og avhengig av den forretningsmessige begrunnelsen for kjøp av eierandel og finansieringsform. Det bør derfor være mulig å vurdere innføring av sikkerhetsventiler også i de norske reglene, slik at reglene ikke medfører en økonomisk dobbeltbeskatning av norske konsernselskaper.

Underskudd

Det er også en graverende svakhet ved lovreglene at inntektstillegget for renter som avskjæres, ikke kan føres mot fremførbart underskudd eller avgis til andre konsernselskaper i form av konsernbidrag. Det er ikke gitt noen begrunnelse for dette forslaget i proposisjonen, ut over at dette er den tekniske virkningen av reglene og dette er presisert i skatte­loven § 6–41(3) tredje punktum:

«Det gis ikke fradrag for ytterligere fremførbart underskudd, jf. § 14–6, eller konsernbidrag, jf. § 10–4, etter at det er foretatt avskjæring av rentefradrag etter dette ledd.»

En slik regel har ingen sammenheng med formålet med lovforslaget. Igjen kan man komme i en situasjon hvor konsern får betalbar skatt, selv om det enkelte selskapet eller konsernet som helhet har underskudd. Scheel-utvalget bør endre regelen, slik at renter som er avskåret, kan avregnes mot underskudd og medtas ved beregning av fradragsberettiget konsernbidrag.