Vanskelig balansegang
Sikringsreglene i IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling kritiseres for å være komplekse og vanskelige å forstå. Mange mener også at kravene i IAS 39 er utpreget regelbaserte og gir tilfeldige resultater. Ved publisering av nye regler for sikringsbokføring tar IASB et skritt i retning av mer prinsippbaserte regler. Er det lurt?
Cand.oecon./siviløkonom
Senior Manager EY
Formålet med denne spalten er å gi løpende oppdatering på aktuelle og sentrale spørsmål om finansiell rapportering. Det vil kunne være nye standarder eller tolkninger fra IASB eller NRS, men også relevante uttalelser gitt av regulerende myndigheter, eller kommentarer til andre relevante utviklingstrekk med betydning for norske foretaks finansielle rapportering.
En regnskapsfaglig spesialistgruppe i EY er forfattere av spalten. Dette nummerets spalte er forfattet av cand. oecon. og siviløkonom Robert Madsen. Robert Madsen er tilknyttet den nordiske IFRS-desken i EY og er medlem av EYs globale IFRS-gruppe for finansielle instrumenter.
Bakgrunn
Alle derivater innenfor virkeområdet til IAS 39 skal som hovedregel måles i balansen til virkelig verdi, med verdiendringer løpende ført til resultatet. Som et avvik fra hovedregelen kan sikringsbokføring benyttes for derivater som er sikringsinstrumenter. Når sikringsbokføring benyttes, sammenstilles gevinster og tap på sikringsinstrumenter med gevinst og tap på utpekte sikrede poster eller transaksjoner i resultatet. Selskaper som ønsker å benytte seg av sikringsbokføring, må imidlertid imøtekomme strenge krav til utpeking og dokumentasjon, testing og måling av effektivitet, og løpende oppfølging.
Derivater overfører finansiell, markedsmessig eller annen risiko fra en part til en annen, hvor de finansielle effektene av å overføre risiko typisk gjøres opp på et fremtidig tidspunkt. Derivatkontrakter egner seg både til bruk som sikringskontrakter og til spekulativ posisjonstakning. Derivatkontraktenes egenskaper gjør at det har vært mange skandaler knyttet til bruken av disse. I enkelte tilfeller har også sikringsreglene vært misbrukt til å holde (gevinster og) tap på derivater utenfor regnskapet, uten at det har vært en reell sikringstankegang som ligger bak.
Reglene for derivater og sikringsbokføring i IAS 39 kan kanskje best forstås ut fra at de på mange måter er utformet for å unngå misbruk, for eksempel ved å holde gevinster og tap på spekulative posisjoner utenfor regnskapet ved å kalle disse sikring. Med dette som utgangspunkt er det ikke overraskende at dagens regler oppfattes som formalistiske og vanskelige å anvende i praksis. Mange regnskapsprodusenter og brukere av regnskapet etterlyser regler for sikringsbokføring som i større grad reflekterer selskapenes risikostyringsaktiviteter og som i større grad viser i hvilken grad selskapene lykkes i å nå sine risikostyringsmål. De ønsker også at reglene for sikringsbokføring skal være mer prinsippbaserte og mindre komplekse å benytte i praksis.
Nye regler for sikringsbokføring inngår i IASBs prosjekt for å erstatte dagens IAS 39 med en ny standard for regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter. Den nye standarden, IFRS 9 Financial instruments, ble først ugitt i november 2009. Den første versjonen omfattet bare nye regler for klassifisering og måling av finansielle instrumenter. I november 2013 ble IFRS 9 utvidet med nye regler for sikringsbokføring. IASB arbeider fortsatt med nye regler for måling til amortisert kost og nedskriving.
IASB har nylig tentativt besluttet at den nye standarden ikke vil få pliktig virkningstidspunkt før tidligst 1. januar 2017. Selv om standarden kan tidliganvendes, vil tidlig anvendelse kreve EU-godkjennelse for europeiske foretak. EU har uttalt at det ikke vil vurdere standarden for godkjenning før alle delene av standarden er ferdigstilt.