Mer skreddersøm
Et av de tydeligste utviklingstrekkene ved IFRS-regnskap er det stadig økende volumet som i stor grad er preget av sjekklistebasert informasjon. Det er derfor interessant at IASB har varslet snarlige tiltak for å bidra til mer skreddersøm i regnskapene. Det fortjener en kommentar.
Statsautorisert revisor/dr. oecon.
EY
Formålet med denne spalten er å gi løpende oppdatering på aktuelle og sentrale spørsmål om finansiell rapportering. Det vil kunne være nye standarder eller tolkninger fra IASB eller NRS, men også relevante uttalelser gitt av regulerende myndigheter, eller kommentarer til andre relevante utviklingstrekk med betydning for norske foretaks finansielle rapportering.En regnskapsfaglig spesialistgruppe i EY er forfattere av spalten. Dette nummerets spalte er forfattet av dr. oecon. og statsautorisert revisor Steinar S. Kvifte som er leder for den nordiske IFRS-desken i EY og partner i EY Global IFRS i London.
Bakgrunn
Et kjennetegn ved IFRS er at regnskapene som avlegges er voluminøse. Ved overgangen til IFRS i 2005 økte for eksempel volumet på norske børsnoterte selskapers regnskap i størrelsesorden 60–70 %. Siden den gang har nye standarder og regulerende myndigheters oppfølging av IFRS-rapporteringen bidratt til ytterligere volumøkning. De siste årene har mange aktører rettet fokus mot informasjonsoverbelastningen («information overload») i regnskapene, og det har blitt hevdet av mange at informasjonsvolumet har nådd et nivå som innebærer at sentral informasjon forsvinner i mengden og at regnskapets nytteverdi som beslutningsgrunnlag derfor reduseres. En beslektet problemstilling, som også har fått mye oppmerksomhet, er struktureringen av noteinformasjonen. Mange hevder at regnskapsprodusenter i liten grad skiller mellom informasjon som er vesentlig for å forstå regnskapet og annen informasjon som er mer supplerende og derfor mindre sentral.
I en norsk sammenheng er det interessant å merke seg at en spørreundersøkelse nylig utført av Norske Finansanalytikeres Forening og EY underbygger antakelsen om at informasjonsoverbelastning er et reelt problem også blant norske foretak. Til tross for at brukerne, representert ved investorer og analytikere, anser årsregnskap og delårsrapporter som viktige beslutningsgrunnlag, indikerer de at en del av informasjonen i notene er for generell til å være nyttig, samt at detaljeringsgraden er for stor. Konsekvensen er at viktig informasjon blir mindre tilgjengelig. Det fremkommer også av undersøkelsen at struktureringen av noteinformasjonen har forbedringspotensial.
En rekke standardsettere og andre regnskapsaktører har den siste tiden publisert ulike rapporter for å kartlegge om den påståtte informasjonsoverbelastningen er reell og i så fall hvilke virkemidler som kan være aktuelle for å rydde opp i overbelastningen («Reducing the clutter»). En fellesnevner for disse rapportene er at problemstillingen oppfattes å være tredelt: 1) Regnskapsstandardene er til dels regelorienterte i fastsettelsen av noteopplysningskrav, 2) regulerende myndigheters og revisorbransjens sjekklistetilnærming stimulerer til etterlevelsespraksis på bekostning av selskapsspesifikk tilpasning av noteopplysningene, og 3) selskapene betrakter i for liten grad regnskapet som et viktig kommunikasjonsmiddel med markedet (brukerne). Standardsetter har virkemidler til å håndtere 1 og delvis 2. Punktene 3 og delvis 2, dreier seg imidlertid mer om adferdsspørsmål som standardsetter i mindre grad kan påvirke direkte.