Prinsipielt vanskelig å forstå
IASB (og FASB) publiserte 16. mai et nytt høringsutkast om leieavtaler. Det nye høringsutkastet deler leieavtalene i type A og type B leieavtaler. Skillet er gjort basert på om leieavtalen inneholder eiendom eller ikke. At IASB beveger seg så langt fra et prinsipielt ståsted er bekymringsfullt.
Formålet med denne spalten er å gi løpende oppdatering på aktuelle og sentrale IFRS-saker. Dette vil kunne være nye standarder og tolkninger, men også høringsutkast, diskusjonsnotater og relevante uttalelser gitt av regulerende myndigheter, som for eksempel Finansdepartementet, Finanstilsynet og andre standardsettere enn IASB/IFRIC, som for eksempel Norsk RegnskapsStiftelse (NRS).
Statsautorisert revisor/Cand.merc
Senior Manager og leder fagavdeling regnskap i Ernst & Young
Høringsutkastet ble vedtatt med støtte fra 12 av IASBs 16 medlemmer. To stemte i mot og to avstod fra å stemme. De to styremedlemmene som stemte mot forslaget, gjorde det i hovedsak på grunn av innføringen av type A og type B leieavtaler, men de var også uenige i beløpet som skal balanseføres og skillet mellom komponenter i leieavtalen, såkalte tjenesteleveranser som er innbakt i en leieavtale. Å innføre en regel med to typer leieavtaler, bryter, etter min oppfatning, bekymringsfullt med IASBs målsetting om å utarbeide prinsipielle standarder av høy kvalitet* IASB formål: «The primary mission of the IFRS Foundation is to develop, in the public interest, a single set of high quality, understandable, enforceable and globally accepted financial reporting standards based upon clearly articulated principles.». Det skal også nevnes at FASB godkjente sitt høringsutkast med knappest mulig tilslutning fra sine styremedlemmer.